Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
- «Phil May Forever» står det på forsida til denne utgaven av Ugly Things, og de fyller på med flere titalls sider om Phil May, vokalisten i The Pretty Things som gikk bort i fjor. Da passer det bra å minne om avskjedskonserten fra desember 2018 hvor både David Gilmour og Van Morrison var gjester. Den er tilgjengelig som
The Final Bow, både på vinylformatet og på DVD. - Paul Drummond står bak boka 13th Floor Elevators: A Visual History, som får mye skryt her i en to-siders lang omtale: «Anthology Editions are renowned for their beatifully presented editions, but they’ve outdone themselves with 13th Floor Elevators: A Visual History. The heavyweight book includes a die-cut textured dust jacket, and high quality paper stock. It also boasts a foreword by Lenny Kaye, and an introduction by Jon Savage. Don’t pass it by.» Drummond var også tungt involvert i produksjonen av den flotte samleboksen Music Of The Spheres, som også inneholdt en bok, men A Visual History er langt mer omfattende. (Boka får 5 stjerner i Shindig! #106: «This luxurious publication really does represent the final word on the extraordinary saga of rock’s original and greatest psychedelic prophets.»
- Sonicbond sin bokserie On Track – Every Album, Every Song får stort sett gode tilbakemeldinger. Utgaven om Hawkwind fra Duncan Harris får mer enn godkjent her. Den dekker alle album bra debuten til All Aborad The Skylark fra 2019.
- The Strawberry Bricks Guide To Progressive Rock fra Charles Snider er ute i tredje utgave. Dette er i stor grad en samling av albumomtaler som opprinnelig ble publisert på det tidligere nettstedet progressiverock.com. I forhold til førsteutgaven er denne nye utvidet med tre ekstra år (1980-82) og et par hunder nye omtaler. Diskografibolken på noen titalls sider synes jeg har mindre nytteverdi, men har du ikke boka i en tidligere utgave fra før, kan den lett anbefales.
- Cruel To Be Kind: The Life And Music Of Nick Lowe får også mye skryt her. Selv om han aldri fikk noe stort gjennombrudd som soloartist etter tiden i pubrock-bandet Brinsley Schwarz, gjorde han seg godt bemerket som produsent hos Stiff Records (Graham Parker, The Damned, Elvis Costello) og som låtskriver: «The only thing Nick has to be embarrassed about in this biography is the rather peculiar hairstyle that he’s sporting in a picture of Kipperton Lodge playing live.»
- Den tidligere nevnte krautrock serien fra Bear Family ser nå ut til å være komplett, en serie på 4 2xCD-er. Fellestittelen er bare Kraut! men søk på Bear Family i tillegg, så finner du steder den er tilgjengelig. Kan også bestilles direkte fra den tyske labelen. Dette er visstnok den bredeste offisielle dokumentasjonen av tysk krautrock til nå, og gir et unikt innblikk i den omfangsrike sjangeren gjennom årene 1968-1979. Her fra omtalen av den første i serien: «The Bear Family is known for the elaborate packaging and keen eye of detail; the booklet is chock to the brim with gorgeous color photos, live shots, LP and 45 sleeves. Unfortunately the liners are in their native tongue, thus making it impossible for me to decipher. Not that this is any sort of deterrent; buy with the utmost confidence.» Vi får vi sikkert med oss litt mer av det tekstlige innholdet enn en gjennomsnittlig amerikaner. (Volum 3 og 4 omtales i Ugly Things #56: «Mastering … is top-notch … it’s tough to imagine anyone topping it anytime soon – progressive rock fans will get their money’s worth from these painstakingly produced Kraut collection.»)
- Third Man Records har gitt ut et konsertopptak med The Stooges på vinyl, Live at Goose Lake: August 8, 1970: «This time it’s a previously unknown, stereo two-track, soundboard recording of the last show of the original Stooges lineup, right after Fun House came out and right before the band broke up.» Lydkvaliteten er så som så, men dette er selvfølgelig av historisk interesse, og mer enn det for blodfans, som får godt dokumentert hvor kaotisk og «loose» Iggy og The Stooges var på sitt mest intense.
- Det britiske punkbandet Warsaw Pakt gjorde i 1977 noe såpass uvanlig (for sjangeren) som å gi ut en direktegravert LP. Needle Time skulle i utgangspunktet spilles inn og gis ut i løpet av 24 timer. Om tidsskjemaet holdt vet jeg ikke, men så mye mer tid gikk det ikke fra sporene ble spilt inn før LP-en var ute i butikkene. Spanske Munster Records står for kvalitet og byr stadig på interessante nyutgivelser på vinylformatet, men jeg har ikke klart å finne ut hvilken lydkilde de har brukt for sin nyutgivelse av dette albumet. Det er kanskje en needledrop, men resultatet er tydeligvis bra uansett: «Munster Records deserve some sorta medal for resuscitating Needle Time so lovingly, including exact reproduction of the original sticker and rubber stamps for the cover … Even includes a bonus seven-inch of the sole Warsaw Pakt 45.» Sex Pistols brukte mange uker på å spille inn Never Mind The Bollocks, så 1-0 til Warsaw Pakt for punkinnstilling til plateinnspilling. Nå er ikke Needle Time en punkklassiker av det kaliberet, men dette er tidlig, rå, energisk britisk punkrock som også har et tydelig slektskap med Dr. Feelgood type pubrock. (Denne nyutgivelsen fra Munster får 5 stjerner i Shindig! #108.)
- Crawling Up A Hill – A Journey Through The British Blues Boom 1966-71 er en 3xCD utgivelse fra Grapefruit Records. Richie Unterberger oppsummerer utgivelsen slik: «The small-print, 40-page liner notes by David Wells are jam-packed with info about each track, along with plenty of period record sleeves, pictures and graphics. There are many more British blues boom highlights besides the ones fit onto this nearly four-hour set, but it surpasses History of British Blues as the best survey of its sort.»