Anders L.S. Herlofsen sin solo-debut Supercharger (2016) var et solid og variert gitarrock-album hvor Herlofsen stod for det aller meste selv. Trommer fikk han litt hjelp til og det samme gjelder oppfølgeren II, hvor både Frank A. Tostrup, Kaare J. Holm og Stein Hast bidrar på det instrumentet. Resten tar Herlofsen seg av, og resultatet står ikke noe tilbake for debuten. Fans av streit rock’n’roll av den litt hardere typen med gitaren som midtpunkt vil finne mye å glede seg over her.
Herlofsen kan sine gitar-riff, og ca. halvparten av låtene her faller i kategorien bredbeint hardrock, uten at det melodiøse blir helt lagt bort. Flere av låtene her har slektskap til både Free sine power-akkorder og riff-rocken til AC/DC. Disse referansene dukker opp i skjønn forening i et av de mer fengende sporene her, Don’t Wanna Know. En låt som skiller seg litt ut fra denne mer bluesbaserte hardrocken er Rock Me. Med lett dissonante akkorder og en noe mørkere stemning blir det et av de andre høydepunktene på albumet.
Som på debuten har det også blitt plass til et par akustiske innslag. Coming Around og Mimmi’s Song synes å være to ganske personlige låter, hvor tekstene naturlig kommer mer i fokus. Også i den roligere enden av skalaen finner vi Going Nowhere, en ballade der clean tremolo-gitar skaper fin balanse før Herlofsen til slutt plugger inn fuzzpedalen og viser hvordan en gitarsolo skal gjøres. Heller ikke her er bluesen langt unna, og vi får også et lite glimt av en slide-solo, noe han gjerne kunne tatt mer i bruk. En stemningsfull låt som lett får tommelen opp. Godt blues-håndverk er også soloene i den andre elektriske balladen her, For Absent Friends.
II tilbyr en ny dose med variert «god basisrock», og likte du Supercharger bør du sjekke ut denne også. LP-en kan bestilles direkte fra Herlofsen via Discogs.
