Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
- Jeg leser som regel Ugly Things litt på etterskudd i forhold til Record Collector og Shindig!, men det er likevel alltid en del å snappe opp her, ikke minst når det gjelder boktips. Jim McCarty sin selvbiografi Nobody Told Me: My Life with The Yardbirds, Renaissance and Other Stories er interessant for alle som vil lese om The Yardbirds fortalt fra en på innsiden. «Each phase of the band is told from a uniquely personal perspective full of details not found in previous accounts.»
- I Brought Down The MC5 fra bassist Michael Davis står seg fint sammen med tidligere nevnte The Hard Stuff: Dope, Crime, The MC5, and My Life of Impossibilities fra gitarist Wayne Kramer.»If there really was some political revolution that an admittedly detached Davis just wasn’t tuned into, I guess we’ll find out from Wayne Kramer, whose memoirs are also set for publication this year.» (Kramer sin bok får tilsvarende god omtale i #49.)
- The Clash: All the Albums, All the Songs fra Martin Popoff går rett inn på ønskelista. «This is accurate and complete Clash scholarship, and it looks cool, too.»
- Det samme gjør The Big Note: A Guide to the Recordings of Frank Zappa fra Charles Ulrich. «Gives every release its due, and makes delving into any one of his albums a much more rewarding experience».
- Sommor, et underbruk av spanske Guerssen, har tatt for seg det svenske prog/hardrock-bandet Bättre Lyss, og gitt ut deres eneste album fra 1975 på nytt på vinyl. Den originale utgivelsen av Till Den Sträng Som Brast Än Att Aldrig Spänna En Båge er ikke så høyt priset på bruktmarkedet, men Sommer/Guerssen gjør som regel en god jobb med sine nyutgivelser, og har benyttet de originale mastertapene som lydkilde her. Musikalsk sett kanskje ikke overvettes spennende, men er du litt over middels interessert i svensk progg, bør denne sjekkes ut. «A pretty decent sometimes excellent, often AOR (and at times MOR) set. Despite regular spoonfuls of Yes and King Crimson, there’s at least a strong dash of LA-esque mellow.»
- Live At Town Hall 1974 er en 2xCD/3xLP utgivelse med Roy Buchanan, som «collects both of the Town Hall performances that made up Roy Buchanan’s legendary Live Stock album, which many fans consider his definitive document». Jeg har ikke noe i samlinga med Buchanan, som i likhet med Albert Collins var en av de store blues-gitaristene som satte Telecasteren på kartet, så denne frister litt. Både Collins og Buchanan demonstrerer til fulle den gnistrende tonen/lyden man kan få ut av en Telecaster, samtidig som begge har et bredt dynamisk register å spille på. LP-utgaven ble utgitt til RSD Black Friday i fjor, presset i 1000 eksemplarer, og er dessverre allerede vanskelig å oppdrive.
- En 2xLP deluxe-utgave av Marshall Crenshaw sitt album Field Day blir tildelt en lang omtale som i følge skribenten her «deserves a far higher place in pop history». Han innrømmer at albumet «is my shot back to 16-year old summer albums», noe som nok farger oppfattelsen en tanke når han prøver å løfte albumet til en slags «power pop» klassiker status. Selv trakk jeg ikke på skuldrene en gang i 1983 av dette albumet, synes omslaget så teit ut også. Og når jeg prøver meg på noen lydsnutter nå så tror jeg ikke tidens tann har løftet noe her, verken låtene, Steve Lillywhite sin glatte produksjon (og jeg er bortimot allergisk mot den tidstypiske skarptrommelyden her) eller omslaget for den del. Pass.
- Roxy (Tonight’s The Night Live) er nummer fem i rekken av utgivelser i Neil Young Archives Performance Series. Opptakene er fra september 1973, fra den dengang nyåpnede og senere legandariske klubben Roxy i L.A., og innholdet fokuserer da på materiale fra Tonight’s The Night albumet som ble sluppet i 1975. Får god omtale her. 2xLP-en ble sluppet som en limitert RSD-utgivelse, men represset senere, så den skal være grei å få fatt i.