Kategorier
Lest

Record Collector #491, April 2019

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Kort notis om flere nyutgivelser fra Stereolab, del av en lengre serie på deres egen label Duophonic Ultra High Frequency Disks. Disse er absolutt å foretrekke framfor de som kom på US-labelen 1972 for noen år siden, som Stereolab selv har uttrykt stor misnøye med. Disse nye blir gitt ut i samarbeid med Warp Records (UK), og både Transient Random-Noise Bursts With Announcements og Mars Audiac Quintet kommer som 3xLP utgaver, med diverse bonusmateriale. (Begge disse utgivelsene får 4 stjerner i RC #492.)
  • Fin en-siders artikkel med minneord og oppsummering av Mark Hollis sin musikalske karriere, da også med en kjapp gjennomgang av alle de flotte Talk Talk albumene.
  • 6-siders artikkel om Roy Harper, britisk folk-rock singer/songwriter som nå står oppført med flere innslag i min wantliste etter at hans album fra 2013, Man & Myth, mer eller mindre tilfeldigvis havnet i min samling for et par år tilbake. Når RC her plukker ut fem av hans beste album så stemmer det bra med min liste. Her finner  vi 4 av hans 70-talls album, deriblant selvfølgelig Stormcock fra 1971, men også nevnte Man & Myth er med. Harper har ellers en lang diskografi utover 80- og 90-tallet, men her havner han nok bak navn som Richard Thompson og Bert Jansch i forhold til prioriteringer og samlingskomplettering. «Performing in Oslo ’69» står det under et bilde i artikkelen, men Harper ser langt mer clean-cut ut her enn den langhårete og skjeggete fyren vi ser i opptaket med Harper fra studio i NRK i 1969. Dette halvtimes opptaket ligger både på YouTube og i NRK sitt tv-arkiv, hvor programmet har tittelen Plastic Fantastic.
  • 4-siders artikkel om The Paisley Underground, 80-talls scenen fra California hvor navn som The Bangles, Green On Red, The Long Ryders, Rain Parade og The Dream Syndicate stod sentralt. Noe for enhver smak her, men for min del er det sistnevnte som står sterkest i platesamlinga, med Rain Parade som en god nummer to. The Long Ryders blir for uspennende countryrock for min del.
  • Nye Bob Dylan bokser og en ny lang relatert artikkel i RC. Denne gangen er det Dylan sin 1975/76 Rolling Thunder Revue turne det dreier seg om. Noenlunde samtidig slippes en lang Scorsese dokumentar om turneen på NetFlix (som får 5 stjerner i Shindig! #94), så her er det mye å gripe tak i. Rolling Thunder Revue var også fokus for Bootleg Series Volum 5, men CD-boksen her strekker seg over hele 14 disker og dokumenterer turneen langt mer inngående (den får 5 stjerner i Record Collector #494). Samtidig presses også vinylboksen som kom i 2003 på nytt. Den gang kom den på 200g vinyl og var en hel-analog produksjon hvor man mikset ned flersporstaper til en ny analog mastertape, som da ble benyttet til vinylproduksjonen. Nyutgivelsen har sannsynligvis et digitalt produksjons-kjedeledd, og i såfall kan vi vel forvente at 2003-utgaven vil holde seg høyt i pris på bruktmarkedet også videre.
  • RC kjører en liten spalte hvor de revurderer utgivelser som i sin tid ble heller dårlig mottatt. Denne gangen er det The Clash sin 3xLP Sandinista! fra 1980 det handler om: «It is as unfocused sprawl, and its dizzying array of styles initially overwhelms, but if it’s a failure then it’s a magnificent one. If you’ve always swerved it then it’s your loss: you’ve missed out on one of the most adventurous, torpedo-damning records ever conceived.» Det kan jeg skrive under på. Selv hørte jeg mye på dette albumet da det kom, og likte mye her. Ikke minst så er det en gjennomgående god lydproduksjon som høres både varm og analog ut, som står seg svært godt til den uhøytidlige stemningen som går som en rød tråd gjennom albumet. På en måte var Sandinista! en liten klassiker som kom ferdig som «expanded deluxe edition» med masse bonusmateriale.
  • 5 stjerner til Esoteric sin 6xCD boks Torrid Zone, The Vertigo Recordings 1970-1975, som samler alle utgivelsene til den britiske jazzrockgruppa Nucleus og trompetist Ian Carr fra denne perioden. Remastret for anledningen fra originale mastertaper, 48-siders hefte, men dessverre ikke noe bonusmateriale å finne her. Likevel en flott sak for jazzrockfans, hvis man da ikke ønsker å ha disse 70-talls utgivelsene på vinyl.
  • «Scuzzy rock & roll-inspired post punk with a socialist edge from south London recalling the likes of the Fall, Butthole Surfers, and the Birthday Party» er oppsummeringen av britiske Fat White Family fra AllMusic Guide. Referansene er mer enn i orden, og når RC kjører en 5-stjerners omtale av deres nye album Serfs Up! over to hele sider, bør det sjekkes ut. Ikke direkte dårlig, men når omtrent alt referansene gav ut er mer minneverdig, havner dette i hype-kategorien for min del.
  • Jacob Holm-Lupo (White Willow,  og også stadig oftere å finne som remastrer av norske nyutgivelser) påstås å være «Norway’s No 1 Blue Öyster Cult fan since 1984». Dette leser vi i en omtale av boka han står bak, Blue Öyster Cult: Every Track, Every Song, som da er en grundig gjennomgang av diskografien og låtene til dette bandet. Mange av albumene er gamle favoritter som har stått i platehylla lenge, så dette blir en fin ledsager til nye lyttinger. Jeg falt ikke av BÖC-lasset før på slutten av 80-tallet, etter en del svake album. BÖC på 70-tallet var knallbra, men også Fire of Unknown Origin fra 1981 er et soleklart høydepunkt synes jeg. Skal bli artig å lese Holm-Lupo sine betraktninger. Denne bokutgivelsen er for øvrig del av en ny serie fra Sonicbond Publishing som tar for seg band sine kataloger på denne måten. Verdt å holde et øye med, det har kommet mye bra allerede. Beatles, Rolling Stones, Jethro Tull, Yes (den boka får 4 stjerner i RC #492), Genesis, ELP, Black Sabbath og Deep Purple, for å nevne noen. Det er ulike forfattere som står bak, og tilbakemeldinger på Amazon tyder på at kvaliteten ikke overraskende varierer, men jevnt over ser dette bra ut. Holm-Lupo får 4 stjerner for sitt bidrag her.
  • 4 stjerner også til What Do You Call That Noise?: An XTC Discovery Book. «In this compelling 228-page book, some of the world’s leading musicians and keenest fans come together to discuss what makes XTC so very special.» Notert og ført på ønskelista.
  • 3 stjerner til filmatiseringen av Mötley Crüe boka The Dirt. I likhet med filmen om The Queen så gidder jeg nok ikke bruke tid på denne, men kan varmt anbefale boka.