Nytt nummer av Flashback, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
Det britiske folk-prog bandet Fuchsia sin selvtitulerte utgivelse fra 1971 er nevnt to ganger, først i forbindelse med en stor gjennomgang av David Hitchcock sine albumomslag, pluss at nyutgivelsen av albumet fra Esoteric på CD er omtalt. Musikken får gode skussmål, men CD-utgivelsen har slapp lyd og lite info sies det. Det kom imidlertid en flott vinylutgivelsen av denne på greske Anazitisi Records i 2011, med både hefte og bonus 7″.- Flott artikkel (alt er for så vidt flott i Flashback!) om «British private pressings», best-of liste av ukjente og litt mer kjente obskuriteter. Kunne brukt mye tid på å utforske utgivelsene her. Felles for alle er at originalene er bortimot umulig å få tak i, typisk utgitt i 100 eksemplarer eller mindre. Her følger et knippe:
- Dark sitt album Round The Edges ble nyutgitt ut på vinyl av US-labelen Machu Picchu i 2013, med booklet. En offisiell utgivelse som er å foretrekke framfor Akarma og andre alternativer. Folk/psych/hardrock.
- Don Bradshaw-Leather sitt dobbeltalbum Distance Between Us fra 1972 er en svært spesiell sak, «featuring multi-tracked piano and synth, primitive percusionn and an occasional ethereal noise, this is a record truly like no other». Det kom en uoffisiell 2xLP av denne i fjor. Høres ut som lydsporet til en mørk og dramatisk for ikke å si demonisk stumfilm. Det ryktes at er Don Bradshaw-Leather er identisk med Robert-John Godfrey (Barclay James Harvest/Enid), men det har visst aldri blitt bekreftet. Albumet er også på Nurse With Wound lista.
- A Fleeting Glance sitt selvtitulerte konseptalbum fra 1970 er så absolutt verdt en lytt, original psych/space/kraut/folk-miks med enkelte Pink Floyd tendenser. Denne er ultrasjelden og heller ikke represset, ikke en gang på CD så langt jeg kan finne ut, men finnes selvfølgelig på YouTube og på diverse blogger.
- Folkal Point sitt selvtitulerte album fra 1972 er et stykke britisk kvalitetsfolk med kvinnelig vokal, mye vakkert å finne her. Offisielt remastret av Hoxa i fjor, men den utgaven er bare tilgjengelig digitalt (med et trettende bonusspor). En uoffisielle CD-utgivelser finnes (Zeitgeist), men er er blant annet pitch ikke korrekt. Så foreløpig er strømming det beste alternativet, forhåpentligvis kommer det en offisiell CD og/eller vinylutgivelse etter hvert.
- Grannie sitt selvtitulerte album fra 1971 fortjener tidvis sammenligningen med Wishbone Ash, men produksjonen er litt tørr og lyden litt grøtete. Flott vinyl-reissue fra Shadoks i 2007.
- Peter Howell er kjent fra BBC Radiophonic Workshop, og dro med seg en del lydeffekter til prosjektet Ithaca sitt eneste album A Game For All Who Know fra 1973. Soft prog-pop med gode melodier, mye vakkert her. Nyutgitt på vinyl i 2014 av Acme Records.
- Parameter sitt album Galactic Ramble fra 1970/71 er amatørmessig produsert psych-folk men med en viss sjarm. Nyutgitt på vinyl av Shadoks i 2001.
- Irske Peggy’s Leg sitt album Grinilla fra 1973 høres ut til å fortjene sin status som en obskur men ganske så interessant og variert prog-utgivelse. Det finnes ikke noen bra vinyl-reissue av denne, en uoffisiell CD-utgivelse kan være et alternativ.
- Over til review-seksjonen: Det har kommet en del samlere med svenske The Tages i det siste, og Go!, som samler alle deres singler med A- og B-sider på lablene Parlophone og Platina, med lyd fra mastertaper, over 2 CD-er. Må være et bra sted å starte hvis man skal sjekke ut dette bandet.
- Stud sitt selvtitulerte album fra 1975 var en privatutgitt sak, sprek miks av hardrock, psych, prog, etc. «All in all, this is one really cool album» er konklusjonen. Nyutgitt på spanske Guerssen sitt underbruk Out-sider nå på både CD og vinyl.
- Esoteric er ute med utvidede utgaver av Procol Harum sine første to album Procol Harum (1967) og Shine On Brightly (1968), førstnevnte over 2 CD-er, oppfølgeren har fått hele 3 CD-er. Begge med masse bonusmateriale selvfølgelig, og 24-siders hefter.
- Polydor sin flotte samleboks med Taste, I’ll Remember, er allerede kjøpt inn. Begge deres to studioalbum fra hhv. 1969 og 1970 er inkludert her (med bonusspor), i tillegg til en konsert fra Stockholm (september 1970), live-opptak fra BBC, «The Belfast (Early) Sessions» og et konsertopptak til, fra Woburn Abbey. Sammen med DVD/Blu-ray utgivelsen What’s Going On; Live At The Isle Of Wight Festival 1970 som omtales senere i bladet skulle dette gi solid dekning av Rory Gallagher sin forhistorie i Taste. Angående den sistnevnte utgivelsen så er det verdt å legge merke til at 2xLP utgaven her inneholder spor som ikke er med i filmen på verken de amerikanske eller europeiske DVD/Blu-ray utgavene, men de er derimot med på den japanske Blu-ray/CD varianten.
- Dust On The Nettles er en 3-CD samler med undertittel A Journey Through The British Underground Folk Scene 1967-72, og kommer med et 36-siders hefte. Får bare skryt her, obligatorisk innkjøp.
- Boka Psychedelia & Other Colours av Rob Chapman virker jo i utgangspunktet interessant, fikk gode omtaler i blant annet Mojo og Shindig!, men etter å ha lest Richard Morton Jack sin totale slakt her over 4 hele sider, så bør vel innkjøp revurderes. Underholdenden lesnig. Omtalen her altså.
- Boka Good Night and Good Riddance: How Thirty-Five Years of John Peel Helped to Shape Modern Life av David Cavanagh får god kritikk og er nok underholdende lesning. Kronologisk om hva Peel spilte gjennom årene, supplert med biografisk informasjon, anekdoter og musikkhistorie generelt.
- David Stubbs sin bok Future Days: Krautrock and the Building of Modern Germany er ikke helt fersk, men får mer enn godkjent stempel her. Står allerede i hylla.