Høst ga ut den norske hardrock/progrock-klassikeren På Sterke Vinger i 1974, året etter ble bandet oppløst. Vokalist Geir Jahren og bassist Bernt Bodahl fikk med seg gitarist Fezza Ellingsen, trommeslager Willy Bendiksen og keyboardist Halvdan Nedrejord som videreførte Høst og ga ut Hardt Mot Hardt i 1976, som også må sies å være en klassiker i norsk prog-sammenheng, men det er to ganske så ulike album. Hardt Mot Hardt er et mer intrikat og unektelig mer originalt album, men Sterke Vinger kan skilte med de flotte og umiddelbare melodiene og et godt samspill mellom de to gitaristene. Gitarist Svein Rønning og trommeslager Knut Ragnar Lie fra den første Høst-besetningen ønsket å jobbe videre med denne mer melodiøse prog-en, og med Kai Grønli (som gikk bort i 1994) på vokal, Harald Otterstad på keyboards og Per Langsholt på bass, så første utgave av Déjá-Vu dagens lys i 1975. Senere kom Per Amundsen inn på bass, og det er denne besetningen vi hører på Between The Leaves. Bandet ble oppløst i 1978, uten at det ble gjort noen flere innspillinger. Et par gjenforeninger av Déjá-Vu har vi også fått de senere år, sist nå i forbindelse med denne nyutgivelsen, og da med Jahren som vokalist.
Men tilbake til 1975 og kjellerstudioet til Rønning og Lie, hvor Déjá-Vu spilte inn disse opptakene som først på 90-tallet ble gitt ut under tittelen Between The Leaves, på CD (og en uoffisiell vinyl picture disc). Bandet fikk i sin tid presset 100 eksemplarer på vinyl, med hvite labler, ment for promotering, men de fleste av disse ble varmeskadet ved et uhell og bare en håndfull eksemplarer er bevart.
For norske progrockfans er denne utgivelsen selvfølgelig historisk interessant, men uavhengig av det er det mye å glede seg over her for de som liker prog av det mer melodiøse og lettere symfoniske slaget. Produksjonsteknisk er det enkelte skjønnhetsfeil her og der, det var nok ikke anledning til verken å finpusse eller luke bort rusk i det musikalske eller vokale heller. Selv om det er upolerte opptak, er lydkvaliteten imidlertid mer enn god nok til at man bør gripe denne anledningen til å høre dette norske 70-talls progbandet i sin mest kreative fase.
I tillegg til disse opptakene som ble spilt inn i på en to-spors båndopptager, finnes et enda tidligere øvingsopptak gjort i et skolelokale, fra perioden med Per Langsholt på bass (takk til Kurt Johansen for bildet av kassetten). Tre låter herfra er med som bonusmateriale når Panorama Records nå gjør denne norske prog-obskuriteten tilgjengelig på vinylformatet. Disse opptakene er naturligvis gjort under enda enklere forhold, men lydkvaliteten er likevel god nok til at de forsterker inntrykket av et samspilt band med godt innøvde låter. Så kan vi bare fantasere om hva resultatet kunne blitt om bandet hadde fått anledning til å gå i et profesjonelt studio.
Mens Høst Mk1 tidvis la seg tett opp til inspirasjonskilder som Wishbone Ash, beveger Déjá-Vu seg nærmere den mer symfoniske progrocken, i retning av Yes og Genesis, med mer utstrakt bruk av synth. Déjá-Vu har generelt en mer melankolsk stemning i sin musikk enn disse uttalte forbildene. En gitarsekvens de har med i «Free Man» er likevel unektelig inspirert av en tilsvarende i Wishbone Ash sin «The King Will Come». Andre referanser burde sikkert trekkes fram også, men Déjá-Vu står uansett støtt med sitt eget helhetlige uttrykk. Stemningen og melodiene er for det meste mollstemte, og låtene gjerne bygd opp som prog-ballader med flotte synth/moog sekvenser og lekre gitarsoloer. Riffbaserte temaer tilfører både rytmisk intensitet (til tider faktisk også litt funk) og sørger for variasjon i komposisjonene.Â
Panorama Records har som vanlig produsert en lekker vinylutgivelse. Inne i utbrettsomslaget finner du historien om Déjá-Vu, skrevet av Kurt Johansen. 400 eksemplarer er trykket på svart vinyl, 200 på lilla vinyl, som står seg svært godt til omslaget. Den lilla utgaven begynner det vel å bli vanskelig å få tak i nå, men den svarte kan bestilles fra Panorama, The Garden eller Big Dipper.
