Mark Steiner kommer opprinnelig fra New York men har holdt til i Oslo siden tidlig på 2000-tallet. Saudade blir vel å regne som hans tredje soloalbum, med mini-LP-en Fallen Birds fra 2007 og albumet Broken fra 2009. Begge disse finnes i limiterte vinylutgaver og kan i likhet med den helt ferske Saudade anbefales for de som har sansen for musikk fra de litt mørkere krokene av tilværelsen. En titt på den omfattende takkelisten på Saudade gir en god pekepinn på hva Steiner har å by på, her finner vi navn som Mick Harvey (som også bidrar med vokal på «Closing Time»), Kid Congo Powers, Thomas Wydler og Hugo Race. Fellesnevneren her er selvfølgelig Nick Cave sine Bad Seeds, som også blir en passende musikalsk referanse. Med på takkelisten er også Genevieve McGuckin, medlem av Immortal Souls sammen med Rowland S. Howard, som albumet også er dedikert til. Steiner gjør for øvrig en versjon her av Rowland S. Howard sin flotte «Dead Radio», en låt fra hans solide soloalbum Teenage Snuff Film (1999).
Her går det altså mange lenker på kryss og tvers av det musikalske mørkekartet, og med sine egne låter og sin egen stemme plasserer Steiner seg med Saudade på dette kartet med et solid kryss i margen. Stemmen hans kan til tider minne mye om Simon Bonney, vokalisten i Crime & The City Solution, et band som også hadde både Mick Harvey og Rowland S. Howard som medlemmer. Her var Bronwyn Adams sin fiolin et sentralt bidrag, et instrument som Pavel Cingl tar seg av på Saudade, og gir albumet nok et stemningsslektskap i den retningen.
Muligens inspirert av Nick Cave sine duetter med Kylie Minogue og PJ Harvey så har Steiner invitert noen kvinnelige vokalister i studio for å balansere det mørke med det lyse. Det fungerer glimrende på den måten med Oddrun Valestrand i den vakre balladen «Don’t Explain», med Sally Norvell på «Unbearable» og når Celile Güzelce bidrar på Steriner sin versjon av «Venus In Furs» (Velvet Underground). Tricia Warden derimot drar «A Compass Will Do You No Good Here» i stedet ytterligere ned i det svarte dypet med sin smånifse framføring, et av mange høydepunkter her. Et annet er når Steiner trekker fram «Love Is Gone» fra Robert Burås og My Midnight Choir, hvor MMC medlem Dag Stiberg får komme til med stemningsfulle toner fra sin saksofon. Alt i alt et solid album som vil glede de som kjenner seg vel til rette blant de mange referansene som er nevnt her.
Vinylutgaven er en dobbelt-LP med flott utbrettomslag. Det er et lite savn at det ikke er med noe tekstinnlegg, men tekstene er lagt ut på Steiner sin hjemmeside så man kan jo skrive dem ut selv. Utgivelsen er limitert til skarve 200 eksemplarer, potensielle kjøpere kjenner nok sin besøkelsestid her og kan skaffe seg LP-en enten direkte fra Mark Steiner eller fra Big Dipper.
