Råger Råger er en trio fra Trondheim med Jan Fredrik Pindsle på vokal og gitar, Erik Sundby på bass og Bjørn Tore Solli på trommer og vokal. De to første her med fortid 80-talls punkbandet Sprekte Pølser, som jeg tror ikke fikk gitt ut noe, de er i hvert fall ikke listet i Gleder meg til år 2000. Hvor har det blitt av norsk rock med mening, spør Råger Råger. Nå er ikke de det eneste norske punkrock-bandet i landet i dag som synger tekster med mening, her i betydning av et visst innslag av samfunnsengasjement, men debutalbumet deres er en god søknad om å være i første rekke.Â
Punkinspirert rock er det altså vi får servert her, av den gode gamle typen, ikke hardcore-kjapp men det er mange låter med bra driv her, noen kan kanskje minne om Raga Rockers når de tråkker på pedalen, for eksempel en låt som «Rasismen Herjer». De roer ned innimellom, men det er ikke langt mellom de kjappe og korte låtene med fengende allsangrefrenger her. «Mere, mere» er et godt eksempel på hvor enkelt og effektivt dette kan gjøres, et energikick på steroen og en låt som burde få bra liv i et konsertpublikum. Skikkelig gøy. Artig er også «Marit Larsen», en hyllest som jeg tror hovedpersonen ikke vil ha så veldig mye i mot. Men Råger Råger tar for seg mer seriøse temaer også, om å stå i mot sløvheten og likegyldigheten vi alle kan kjenne kryper inn i livet, i låter som «Føler ingenting» og «Toget går».
Det hele avsluttes med nok en hyllest, «I Denna Byn» handler vel om hjembyen, som selvfølgelig er vakrest på jord og den beste byen å bo i. Helt til slutt får vi det eneste innslaget på engelsk, en helt OK opprocka cover av Bowie/Eno sin «Heroes». Debutalbumet er absolutt et hyggelig møte med et band som ikke tar seg selv alt for høytidelig, har god humor, noe på hjertet og ikke minst fengende låter å by på. LP-en har blitt en flott sak med innleggsark hvor tekstene er trykket som fargerike ordskyer, limitert til 500 nummererte eksemplarer. Kan bestilles direkte fra bandet, og etter hvert fra Big Dipper.
