Denne mye omtalte og kritikerroste utgivelsen ble sluppet i fjor høst, men havnet ikke i min platehylle før nå. Bandet ser ut til å ha lykkes med å spre en myte om at stedet de kommer fra nord i Sverige, Korpilombolo, har sterke voodoo-relaterte tradisjoner. Fleip (trolig) eller fakta, det høres selvfølgelig eksotisk ut for utlendinger som heller ikke så lett kan verifisere påstanden, men musikken til Goat står seg godt uavhengig av denne settingen, selv om den kan sies å ha et visst tribalt preg. Låtene tar gjerne utgangspunkt i enkre riff, bevegelser som gjentas og utbroderes i løpet av 3-4 minutter, krautrockaktig. Goat klarer å veve sammen fengende låter der bass, gitarer (med eller uten vreng), perkusjon og sangen alle har like viktige roller. Sangen består forøvrig av repeterende og manende strofer hvor tonene synes å være viktigere enn ordene, som jeg ikke alltid får med meg, og ikke står tekstene trykt heller. Jeg tror de har benyttet en del parallelle opptak av unisone vokalspor, skapt en effekt rundt den kvinnelige vokalen som kan minne om for eksempel Perry Farrell i Jane’s Addiction. Ellers har musikken et ur-psykedelisk preg, med folkemusikk-inspirerte toner og innslag av afrikanske pop-funk rytmer. Det siste gjør at jeg kan høre likhetstrekk med Talking Heads sin suverene Remain In Light, selv om Goat er en helt annen type band, og langt mer rufsete. World Music er et album som vokser fort. Believe the hype!
Vinylutgaven har allerede blitt trykket i flere ulike utgaver, i mange fine farger. Big Dipper har to ulike utgaver inne av LPen, jeg bestilte den rimeligste varianten på den svenske Stranded labelen, og det viste seg å være på flott blå-gul vinyl. Innpakkingen er ellers noe av det flotteste jeg har sett på lenge, gimmick-omslag med mønstret hull i forsiden, slik at mønstret på innercoveret vises gjennom og skaper et lekkert fargespill. Den andre varianten Big Dipper har inne er på Rocket (UK) labelen, men det opplyses ikke noen flere detaljer, så hva slags vinylfarge denne har vet jeg ikke. Men den svenske på Stranded var lekker nok!