Shadoks sin kommende utgivelse med Rain som nå er gitt tittelen Norsk Suite, slippes i mars, og kan nå forhåndsbestilles. Big Dipper vil garantert ta inn denne, og det skulle forundre meg mye om ikke dette blir en av årets store retro-begivenheter i norsk sammenheng. Rain fikk aldri gitt ut albumet de hadde store planer om, men opptakene ser nå heldigvis dagens lys. Skal vi tro Shadoks sin forhåndsomtale er det bare å glede seg, og smakebiten de har lagt ut lover riktig bra, og har blant annet en ganske spennende bruk av fiolin! Mens vi venter kan vi lese historien om Rain i dette intervjuet med Åsmund Feidje.
Isle of Wight i 1970 var i sin tid verdens største festival, og huskes også for at det var noe av det siste vi hørte fra Jimi Hendrix. Jethro Tull hadde ennå ikke funnet fram til sin mer progressive stil, men opptaket fra Isle of Wight er en fin dokumentasjon på hva de var gode for før Aqualung. Nothing Is Easy ble etter det jeg kan se gitt ut i 2004 på CD av Eagle Records, men nå kommer utgivelsen på vinyl fra Back On Black. Kvaliteten på vinylpressingene fra denne UK-labelen var litt variabel i starten, men jeg har inntrykk av at den har tatt seg opp nå, og denne utgivelsen på 180 grams vinyl har strøkne pressinger. Lydkvaliteten er OK, og sannsynligvis verken bedre eller dårligere enn den eksisterende CD-utgivelsen. Utgivelsen er limitert til 1000 eksemplarer og kan bestilles fra Burning Shed eller Platekompaniet.
Produktive Of Montreal fra Athens, Georgia har sluppet sitt nye album Paralytic Stalks, og som vanlig får vi en solid dose med psykedelisk krusedull indie-pop, og selvfølgelig en vinylutgave som er om mulig enda mer fargerik enn musikken. Vinylutgivelsene til Of Montreal har alltid vært visuelle opplevelser i seg selv, og Paralytic Stalks er ikke noe unntak. Utbrettsomslaget er et fargefyrverkeri, det er til og med farge på innsiden av lommene, og selvfølgelig følger en plakat med. Og da hører farget vinyl også med: rosa (fuchsia) vinyl er limitert til 1500 eksemplarer og kan bestilles bare fra Polyvinyl, hvor du også kan velge svart vinyl om du ønsker det. En variant på gul vinyl (nesten den peneste varianten, men ikke med noe oppgitt opplagstall) kan bestilles fra Big Dipper, Tiger eller The Garden. Det er sannsynligvis den varianten Platekompaniet også har inne, men de opplyser ikke om farge.
Ulver har vært innom flere ulike sjangre gjennom sin snart 20 år lange karriere, men for meg står Themes From William Blake’s: Marriage of Heaven fra 1998 som et soleklart høydepunkt. Med utgangspunkt i Blake sine ikke akkurat lett fordøyelige tekster, har de skapt en dyster bauta hvor elektronika møter metal i en slags dystopisk rock-opera. Mye å ta inn på en gang, og spesielt tekstene kan det være en utfordring å følge med på, som også i vinylutgaven ser ut til å være gjengitt som en eneste lang strøm. Jester Records har nå begynt å gi ut Ulver sine tidligere utgivelser på vinyl, men de slippes uten noe særlig oppmerksomhet i Norge. Ingen info hos Jester, og som de tidligere nyutgivelsene av Perdition City og Shadows of the Sun, en utfordring både å få vite om, og å få tak i, hvis du for eksempel ikke følger med hos Neuropa Records, hvor albumet kan bestilles. Her hjemme har Big Dipper tatt inn LPen, sikker ikke mange eksemplarer. Tatt i betraktning den store interessen internasjonalt for Ulver vinyl, vil nok opplaget på 1000 gå unna. Men når det er sagt: Jester presset opp 500 ekstra eksemplarer av Perdition City, som var identisk med det første opplaget som det ble sagt skulle være limitert til 500 eksemplarer, og det er jo en litt ufin ting å gjøre.
PELbO er en spennende norsk trio med opphav fra jazzmiljøet i Trondheim, men strekker seg langt utover et tradisjonelt jazzbegrep, inn i flytende elektronika-pop med tuba og vakker vokal. Deres to album, det selvtitulerte fra 2010, og Days Of Transcendence fra i fjor, er begge verdt å sjekke ut. Disse tre CD-utgivelsene av singelen «Waltz» fra Days Of Transcendence ble gitt ut i fjor i tre ulike utgaver, i 30 eksemplarer, hver av dem med et kutt hvor andre artister gjør sine versjoner av andre låter fra Days Of Transcendence: Egil Olsen med «Stories For Kalimba», Kråkesølv med «We Call This Ours» og bandet Bendik med «Reine Hjerta». Utgivelsene kommer i nummererte pappomslag med håndskrevne hilsener fra PELbO, og ble bortbestilt fra Riot Factory i løpet av en dag. Du kan fremdeles bestille dem fra Tiger, men vær kjapp, de har svært få eksemplarer igjen!
Jack White fra The White Stripes slipper sitt soloalbum Blunderbuss i april, og første singel fra albumet er allerede ute. Låten «Love Interruption» er en ganske streit blues/pop låt, kanskje ikke så veldig spennende, og b-siden «Machine Gun Silhouette» finner du kanskje på nettet hvis du leter litt, men offisielt er den vel ikke sluppet der pr. i dag. En litt skuffende smakebit til tross, albumet må sjekkes ut når det kommer. Som vanlig slipper Third Man Records singelen i ulike utgaver. Den regulære på svart vinyl kan alle bestille (10 dollar inkludert porto til Norge), mens den trefargede varianten trykkes i kun 300 eksemplarer. Av disse blir 100 eksemplarer blir lagt ut for salg i den butikken til Third Man i Nashville, mens 50 av eksemplarene vil bli fordelt tilfeldig til de som bestiller singelen fra nettbutikken til Third Man Records. I praksis betyr vel det at for norske fans blir eBay det mest realistiske alternativet.
15.03.12: Kan nå bestilles fra Big Dipper.
Mitt forhold til Van der Graaf Generator startet ikke før på 90-tallet, lovlig sent, men da blomstret det til gjengjeld for fullt. Sentralt i et av verdens beste progrock-band var vokalist, låtskriver og gitarist Peter Hammill, og når bandet gikk i dvale mot slutten av 70-tallet, fortsatte Hammill på egenhånd, og har siden 1971 gitt ut over 30 soloalbum. I fjor kom 2xCDen Pno Gtr Vox, litt surt for de som kjøpte den at materialet der også er inkludert i denne nye live-boksen, men ellers er dette en utgivelse Hammill-fansen vil kaste seg over, og det ryktes at de 2000 eksemplarene går raskt unna. Som tittelen antyder er dette Hammill alene med enten gitaren eller pianoet. Lyden er OK, synes pianoet har litt slapp klang til tider, men det er jo vokalen og tekstene som er hovedfokus her. Innpakningen er lekker nok, de 7 CDene er fiffig oppdelt i ulike kategorier: «What if I forgot my guitar?«, «What if there were no piano?» «What if I knew this was the last show I would ever do?«, «What if I played only VdGG/VdG songs?«, «What about songs I didn’t play in Japan?«, «What about songs I dropped from the setlists?» og «What about the best alternate versions?» Kan bestilles for eksempel fra Amazon UK eller Platekompaniet, mens Burning Shed for tiden melder at de er utsolgt.
Amerikanske Light in the Attic har etablert seg som en av de virkelig gode lablene i reissue-bransjen. Strøkne pressinger, kvalitetslyd gjerne remastret fra analoge taper, fantastiske omslag, og ikke minst velskrevne liner notes med historien rundt utgivelsene. Alt dette kan sies om deres ferske nyutgivelse av Michael Chapman sin debutplate Rainmaker fra 1969. Chapman var med skam og melde en artist jeg ikke hadde noe kjennskap til før LitA kom med sin nyutgivelse av hans album nummer to i fjor, Fully Qualified Survivor. Begge disse LPene er musikalske skatter av britisk folk, og en mer solid start på en singer-songwriter/gitarist karriere skal man lete lenge etter. Begge disse nyutgivelsene fra LitA anbefales varmt, kvalitet fra ende til annen. Innlegget hvor Byron Coley (Forced Exposure) har skrevet et langt essay om Rainmaker er eksemplarisk, og den remastrede lyden på albumet er uhørt bra. Kan bestilles fra Big Dipper eller Platekompaniet.
Steven Wilson, hovedmannen bak Porcupine Tree, slipper nå live-CDen Catalogue / Preserve / Amass, kun på CD, begrenset til 3000 eksemplarer, og bare tilgjengelig fra Headphone Dust, og på den kommende turneen. Opptakene er fra Wilson sin første soloturne i Europa, hvor han sammen med musikerne Marco Minnemann (trommer), Nick Beggs (bass), Adam Holzman (keyboards), Theo Travis (fløyte/saksofon) og Aziz Ibrahim (gitar) gir oss 70 minutter med det som sannsynligvis er strøken lyd og lekker musikk. Utgivelsen kommer i «6 panel» digipak, altså tredelt utbrett. For noen pund ekstra kan du få et signert eksemplar, et tilbud som sannsynligvis ikke varer så veldig lenge.
Earth fra Seattle, Washington startet opp med atskillig mer bråk som en av drone-doom sjangerens pionerer, men i senere tid har de lettet på fuzzpedaltrykket samtidig som de har beholdt den minimalistiske tilnærmingen til musikken. Flotte Angels of Darkness, Demons of Light kom i fjor og nå får vi mer fra samme opptaksperiode. Å lytte til saktegående instrumental musikk som dette er nok ikke noe alle synes er like stas, men jeg liker veldig godt den stemningen de skaper, selv om det tilsynelatende skjer lite, tempoet er lavt og låtene er lange. Det blir som å høre musikk i sakte film, egner seg kanskje best sent på kvelden. Du kan høre noen korte lydsnytter av albumet hos Amazon UK. Angels Of Darkness, Demons Of Light II kan nå bestilles fra Southern Lord, som tar seg bra betalt for porto til Norge, men prisen på 2xLPen er såpass hyggelig at du får med en t-skjorte for godt under tollgrensa. Kan også bestilles fra Big Dipper, The Garden eller Platekompaniet.