VinylKnut

The Bevis Frond aka Nick Saloman er en institusjon i britisk psykedelia med en lang katalog av utgivelser bak seg, de fleste på den utsøkte labelen Woronzow Records, som Saloman startet på begynnelsen av 80-tallet. Det har vært stille noen år fra The Bevis Frond og Woronzow, men i fjor fikk vi et gledelig comeback med det nye studioalbumet The Leaving Of London, og nå vinyl 7″ EPen Estate, hvor vi får servert et knippe låter med virkelig rå garagerock. Ikke akkurat hi-fi produksjoner disse mono-opptakene som er plukket fra Saloman sitt arkiv. Lyd-estetisk befinner dette seg et sted mellom Dead Moon og norske The Dogs. Utgivelsen er limitert til 500 eksemplarer, kommer i et flott retro-utseende omslag, og kan bestilles fra utgiveren Respect Records via eBay. Du har kanskje noen måneder på deg før denne blir utsolgt, men jeg ville ikke ventet for lenge.

Seid blir nesten for veteraner å regne i norsk space/progrock-sammenheng, men såvidt jeg vet er dette deres første albumutgivelse på vinyl. De slapp noen tidlige vinylsingler på 35g Records, mens debutalbumet Among The Monster Flowers Again fra 2002 først slippes på vinyl senere i år. Det ser vi selvfølgelig frem til, men i helga var det releaseparty for deres flunkende nye album Magic Handshake, og en stor takk til JP som skaffet meg dette vinyleksemplaret. Vinyl er selvfølgelig det optimale formatet for denne musikken, og italienske Black Widow Records har som vanlig gjort en lekker jobb med innpakningen. Utgaven jeg sitter med har sølvtrykk på forsiden, utbrettsomslag og lekre innercovre (med sopper av tekst, selvfølgelig) som matcher lablene på de gjennomsiktige LPene. Pressingene er strøkne, og førsteinntrykket av musikken innfridde forventningene jeg hadde etter å ha lest omtaler som disse fra Krakelurium og Gaffa. Hawkwind og norske We er naturlige referanser, men sjekk ut JP sin brede dekning av Seid i Luna Kafé for en grundig innføring i dette fine norske ensemblet.

04.04.12: Kan bestilles hos Big Dipper og Platekompaniet.

Thick As A Brick fra 1972 hylles av mange som et av progrockens store konseptalbum, og bør selvfølgelig finnes i platehyllene hos progrockfolket, og helst i en utgave som har den originale medfølgende avisen. Nå kommer Jethro Tull, eller rettere sagt hovedmannen Ian Anderson, med en oppfølger til albumet. Hva vi kan vente oss 40 år etter? Noe får vi vite i intervjuet hos Classic Rock Revisited, men det er vel greit å ikke skru forventningene alt for høyt, noe Anderson selv humoristisk avslutter intervjuet med: «Don’t expect too much, I’m just a good talker». En liten skuffelse er det at gitarist Martin Barre ikke deltar, som sikkert er noe av grunnen til at albumet gis ut av «Jethro Tull’s Ian Anderson». Uansett, dette blir et obligatorisk kjøp for min del, selv om det ikke er signalisert noen vinylutgivelse foreløpig, bare denne CD+DVD utgaven. Lyden er mikset av Steven Wilson fra Porcupine Tree, så forvent vellyd, spesielt fra 24-bit stereo miksene på DVDen. Kan forhåndsbestilles nå fra Burning Shed, hvor du også kan bestille en TAAB2 t-skjorte, men vurder i så fall separate bestillinger for å unngå å havne over tollgrensa.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kjenner verken sjangeren neofolk eller Stone Breath sin diskografi spesielt godt, men etter det jeg har hørt så langt er dette et band jeg vil sjekke ut utgivelsene til, enten man kaller det neo-/acid-/strange-folk eller noe annet. Nå er nok ikke denne splitutgivelsen med Mike Seed / Language Of Light det beste startpunktet, da bør man heller starte fra begynnelsen, for kuttene fra Stone Breath på The Ætheric Lamp er ganske monoton og repetitiv akustisk klimpring inspirert av østens toner. Men tar du deg tid, er både Stone Breath og Mike Seed sine saker her verdt en lytt, er du av den utålmodige typen bør du stå over. Ellers er de fleste av Stone Breath sine tidligere utgivelser tilgjengelige, mest på CD, men det er CD-utgivelser av den flotte typen med spesielle pappomslag. The Ætheric Lamp kommer i en regulær vinylutgave limitert til 300, og denne med silketrykk limitert til 50, også den til en hyggelig pris, så raska på. Kan bestilles fra AntiClock Records. (Og da kan du for eksempel ta med Temple Music sin Children of the Sun CD, som også er limitert til 50 eksemparer og har håndmalte omslag, for en samlet pris godt under tollgrensa.)

Barry Adamson var bassist i såpass legendariske sammenhenger som Magazine og Nick Cave sine Bad Seeds, og de som av den grunn har valgt å følge hans videre solokarriere har sjelden blitt skuffet. Ikke alle hans soloalbum har vært like interessante, eller rettere sagt, det finnes en del bra på de fleste albumene. Stilarter blandes friskt og filmmusikk, det cinematiske, har ofte vært et element, uavhengig om det dreier seg om genuine soundtracks eller ikke. I Will Set You Free har stort sett blitt positivt mottatt, som i omtalen fra BBC, hvor du også høre lydsnutter av alle låtene. Albumet kan bestilles for eksempel fra Amazon UK, eller fra Adamsons eget nettsted, hvor de også tilbyr en «premium bundle» limitert til 25 eksemplarer,som blant annet inneholder en signert vinyl testpressing.