Kategori: Norske utgivelser

Norsk black metal er ansvarlig for å ha meislet ut en ny estetikk for gitarlyd, denne iskalde veggen av forvrengt lyd med diskanten skrudd opp så mye at det nærmer seg hvit støy. Noen vil sikkert mene at denne formelen fra 90-tallet forlengst er oppbrukt, men samtidig som vi ser at sjangre som støy og ambient tar i seg slike elementar, er det også noen som holder tradisjonen i hevd. Med vokalist Erlend Hjelvik fra Kvelertak i spissen, har Djevel kommet med et sterkt bidrag i så måte, med sylskarp produksjon og varierte låter. Melodiene henter tidvis inspirasjon fra norske folketoner, og er ellers bortimot navie i sin mollstemte enkelhet, uten at det trekker ned, heller tvert i mot. Dødsanger har fått gode omtaler, blant annet fra RockFreaks, Metal Storm, Metal-Norge og norske Heavy Metal. LPen er presset på sølvfarget vinyl og er limitert til 250 eksemplarer i følge Tiger, og kan kjøpes der, eller hos Big Dipper. Lydsnutter kan du høre på Amazon UK, og synes du Djevel blir for kommersielt, kan du ta turen over til Brente Engler.

Susanne Sundfør sitt nye album The Silicone Veil slippes om noen dager, og forhåndsomtalene tyder på at Sundfør vil opprettholde sin posisjon som en av Norges mest interessante artister for tiden. Og det er godt å se at et stort selskap som EMI lar en artist gå sine egne veier. Hennes forrige album, A Night At Salle Pleyel, må jo kunne sies å være en ganske ukommersiell utgivelse. Det er ikke akkurat listepop det dreier seg om på The Silicone Veil heller, men det er mørkt, vakkert og med særpreg. Du kan allerede nå høre smakebiter av låtene hos Amazon UK, mens den offisielle videoen til «White Foxes» er tilgjengelig på YouTube. Albumet slippes på vinyl i to utgaver, en regulær og en «limited edition» som er signert og nummerert i 500 eksemplarer. Den inneholder også CD-utgaven, men 900 kroner er en ganske drøy pris. Kan forhåndsbestilles direkte fra Sundfør sitt nettsted, eller fra Big Dipper, Tiger, The Garden og Platekompaniet.

29.03.12: Les omtaler fra Dagbladet, Oslopuls, Adressa, Studvest og Gaffa.

Bent Sæther er involvert i mye om dagen. I tillegg nye album med Motorpsycho og Ryanbanden, har han også produsert The South sin nye utgivelse, et album som har høstet gromme lovord fra landets musikkjournalister. VG, Oslopuls, Gaffa, og Adressa er svært positive og samstemte i så måte, mens vi i andre enden finner en surmulende kritikk fra Dagbladet som ikke formidler stort utover det. Jeg må si meg mest enig med Arild Rønsen i Puls, som er litt mer nyansert. Nesten alle trekker frem Little Feat som en klar referanse, men for meg blir dette for store seilersko å fylle. Det unike samspillet Little Feat viste på 70-tallet, med luftige rytmer i kombinasjon med en fantastisk gitarist (Lowell George RIP) og ikke minst mange knallbra låter, kan veldig få matche. Heller ikke The South, og en Little Feat inspirert låt som «Nothin’ But My Shoes» blir dessverre bare en blek kopi, det må det være lov å si – men det samme kan man også si om alle Little Feat sine egne utgivelser etter 1980. Ellers nevner mange Grateful Dead og The Band for å gi en pekepinn på hvor The South beveger seg musikalsk, men når dette kombineres med terningkast til solide 5-ere skaper nok det litt for høye forventninger, etter min mening. Men for all del, vi som på 70-tallet lyttet på band som The Allman Brothers Band, Little Feat og The Band, ville nok også gitt The South tommelen opp og kalt dette «bra musikk». Det får holde det. LPen kan kjøpes hos Big Dipper, Tiger, The Garden og Platekompaniet.

Banden til Øyvind Ryan (Monster Blomster) består av Øyvind Holm (Dipsomaniacs, Deleted Waveform Gatherings), Bent Sæther (Motorpsycho), Alexander Pettersen (The South, som også er aktuelle med nytt album i disse dager), og Even Granås (Moving Oos). På papiret en sammensetning som gjør at forventningene kan skrus et godt stykke opp, og med rette. Musikken er ganske streit og upretensiøs. en blanding av retro og nynnbar pop med mye fin koring og smårufsete rock med mye ekte rørvreng på gitarene, og innimellom noen nedtonede men glitrende gullkorn, som for eksempel den vakre lille perlen «Mr. Nelson». Ryan sine tekster er gjerne bygd opp rundt hverdagsrefleksjon, tidvis ganske personlige, med en porsjon lun humor og en porsjon like lun melankoli, noe til ettertanke, noe til å humre av. Et variert album mange burde stifte bekjentskap med. Du finner en lengre omtale på Musikk fra Norge bloggen. Crispin Glover Records har som vanlig gjort en fin jobb med vinylutgaven, utbrettsomslag med tekster og vinyl i to varianter, 150 eksemplarer på svart vinyl og 100 på grønn transparent vinyl. Et totalt opplag på kun 250 er trolig såpass lite at begge varianter vil forsvinne raskt fra hyllene i butikkene. Svart vinyl kan bestilles fra Big Dipper, The Garden eller Platekompaniet, den grønne er kanskje verre å få tak i pr. postordre – The Garden sier at de kjører ut noen få eksemplarer til tilfeldig utvalgte kunder som legger inn bestilling i løpet av helga, og noe lignende gjør Big Dipper. Husk å besøke hjemmesiden til Ryan, mons.no, hvor også mange av hans tidligere utgivelser er tilgjengelige.

Mange har nok fått med seg denne allerede, men en norsk dobbel live LP fra et av Norges største rockeband bør ikke forbigås i stillhet på en vinylblogg. Flere av mine favorittalbum er doble live-LPer, og det er alltid fint å se nye utgivelser på dette til tider utskjelte formatet. En av grunnene til det var vel at det etter hvert gikk inflasjon i lange og uinteressante soloer, men Raga Rockers driver jo ikke med slikt. Opptakene er fra 4. desember 2010, en konsert som også markerte slutten for konsertstedet Garage i Oslo, og Raga Rockers kjører gjennom mange av sine beste låter. Albumet har da også fått strålende omtaler, som for eksempel fra Musikknyheter. Kan bestilles fra Big Dipper, Tiger, The Garden eller Platekompaniet. I følge Big Dipper er utgivelsen begrenset til 500 eksemplarer. Jeg har ikke sett dette nevnt andre steder, men hvis det stemmer kan utgivelsen etter hvert komme til å bli et lite samleobjekt.

The Dogs har tidligere sluppet to like ultralimiterte vinylsingler som forsvant etter få uker, og her om dagen forsynte Astma Records Big Dipper med et knippe av The Dogs sin singel nummer tre i rekken, også denne i et opplag på kun 45 nummererte eksemplarer. Denne gangen hyller de et av de store punk/garage bandene, Dead Moon, som nærmest hadde DIY som et sakrament, og ga ut en lang rekke med singler og album som er verdt å sjekke ut. Men begynn gjerne med DVDen Unknown Passage: Dead Moon Story som kom i 2007, så blir du kjent med et ekstremt sympatisk band med en genuin interesse for musikken, og en tilsvarende mangel på kommersielle motiver (i motsetning til for eksempel The White Stripes med sine ekstreme «marketing skills»). En fullt fortjent hyllest fra The Dogs, og en utgivelse du nesten bør kjøpe bare på grunn av den flotte tittelen, men låta gjør heller ikke skam på Dead Moon. De er priset høyt disse singlene, men de går nok unna uansett, så klikk deg over til Big Dipper og kjøp!

Det er lenge siden jeg har hørt et band i metalsjangeren ta for seg av andre sjangre på en så forfriskende og upretensiøs måte som Ørkenkjøtt gjør her på denne vinylsingelen. Utgivelsen er en smakebit på det kommende albumet Ønskediktet som slippes 23. mars på Nordic Records. Her går ekstremvokalen både høyt og lavt, men veksles med sang som kan minne om Seigmen, kanskje mest fordi de synger på norsk. Ellers spes det på med progressive avbrekk og en nesten schizofren variasjon, med for eksempel et kort flamenco-innslag i «Livets Frø», og «Profeten» avsluttes med seig tung bluesrock, en sjanger enkelte andre ekstrem-metall band knapt ville tatt i med ildtang, men Ørkenkjøtt skjemmes tydeligvis ikke over noe. Tøft og artig, jeg gleder meg til albumet. Singelen er produsert av Ihsahn (Emperor) og Heidi, som utgjør Mnemosyne Productions, kommer på Freshtea i 200 nummererte eksemplarer, og vil nok  forsvinne kjapt. Kan bestilles fra Tiger eller direkte fra Freshtea, mens Big Dipper for tiden ikke har noen eksemplarer inne.

Hardcore er ikke en sjanger jeg har så mye av i samlingen, jeg har nok mer sans for den første pønk bølgen før tempoet ble skrudd opp fire hakk, og det ble vanskelig å skille låtene fra hverandre. Men det finnes selvfølgelig hardcore-utgivelser som er både fengende og varierte nok til at også utenforstående kan ha glede av dem, og The Last Pagans er et slikt album. I bunn og grunn er dette bare rå rock’n’roll og ikke alt her går i breakneck tempo heller. Shipwrecked består blant andre av straight edge veteran Ollie Andersen (Onward), som har produsert albumet og spiller trommer. Resten av gjengen har navnene Klas, Jon og Joar, og Facebook-siden deres kan tyde på at dette er et norsk/svensk band. LPen er gitt ut på tyske Crucial Response Records, og kan bestilles derfra på henholdsvis svart og hvit vinyl. Prisen er så rimelig at du kan kjøpe 2 eksemplarer og likevel holde deg under tollgrensa.

Vinyllabelen Kick Me Records sine første utgivelser var nettopp The Carburetors, og senere kom Jokke (Nykter og Trygge Oslo) og en lang rekke med Backstreet Girls LPer. Flotte saker har det vært hele veien, gjerne med ulike varianter for samlere, og det kommer derfor ikke som noen stor overraskelse at vi får hele 4 ulike utgaver av vinylsingelen med MPG-låta til The Carburetors. Utgaven på rosa vinyl har en singback versjon av «Don’t Touch The Flame» på B-siden (500 eksemplarer), mens de øvrige tre (på henholdsvis rød, hvit og blå vinyl) kommer med låten «Bullet» på baksiden og er presset i 250 eksemplarer hver. Nå har ikke jeg hørt «Bullet», men jeg var nok ikke så begeistret for MPG-bidraget at jeg kommer til å hive meg over alle variantene her. Dette er også såpass mange pressede eksemplarer totalt at samlemarkedet sannsynligvis vil forbli mettet en god stund. Kan kjøpes hos Big Dipper eller The Garden.

Det er gledelig å se at også Metronomicon Audio gir ut vinyl! Meta Forever slapp sitt flotte debutalbum Astroid Antics i 2006, en eventyrlig reise gjennom fiktive galakser ledsaget av snurrig DIY pop. Det medfølgende astroidekartet til den CD-utgivelsen hadde gjort seg utrolig bra på innsiden av et utbrettsomslag i LP-format. Men nå er de tilbake, denne gangen med en vinylsingle trilogi! Emerald Mindgames Part One viderefører de musikalske ideene fra Astroid Antics, samtidig som kvaliteten på selve lydproduksjonen er bedre. Meta Forever er noe av det beste Metronomicon har å by på, så her er det bare å henge seg på! Kan bestilles fra Metronomicon, hvor du også kan lytte på alle de fire sporene.