Kategori: Lest

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 4 stjerner til Hard Luck Stories 1972-1982, en 8xCD boks som samler Richard & Linda Thompson sine seks album utgitt i den perioden, alle med diverse bonumateriale som demo-versjoner og konsertopptak. Med 72-siders hefte blir dette en samleutgivelse som frister. Et lite (eller potensielt sett stort) skjær i sjøen er at den første pressingen kan ha en alvorlig feil på flere CD-er, sjekk Discogs og kommentarene der for mer info. Eventuelt Hoffman-forumet. Siden boksen nå er utsolgt fra Universal, må det være lov å håpe på at det kommer et nytt opplag av denne. (Utgivelsen får 5 stjerner i Shindig! #108, i en omtale som ganske enkelt oppsummeres med ett ord, «essential». Og Record Collector følger opp med en artikkel og album-gjennomgang i #513.)
• Walisiske El Goodo fikk mye skryt for sitt album Zombie i Shindig!, men jeg ble ikke helt overbevist av deres noe døsige psych-pop/rock miks, og sier meg heller mer enig med anmelderen her, som gir albumet tre stjerner: «13 tracks of hazy-headed tunefulness, rich in melody and harmony … the band get a litte Britpop-ish in places, without rivalling the (admittedly unreachable) standards of their chums, Super Furry Animals.
• 4 stjerner til Peephole In My Brain: The British Progressive Pop Sounds Of 1971, en 3xCD samler fra Cherry Red labelen Grapefruit. Kommer med hefte selvfølgelig, og selv om enkelte klager på en noe billig innpakning er det lite å si på det musikalske utvalget: «From the riff-based stompers to after-acid ballads, the quality remains pretty high throughout.» (Får også mye skryt i Ugly THings #55: «The real beauty is that it offers a rainbow of sounds so reflective of the music, moods and lifestyles of the UK at that time, you’ll feel like you’re there!»)
• Husker ikke om jeg har nevnt den pågående serien med nyutgivelser på vinyl av PJ Harvey sin katalog. Flere album her er vanskelige å oppdrive i originale pressinger, så dette er kjærkomne nyutgivelser som det er bare å snappe opp. De fleste (kanskje alle) ledsages av en parallell LP med albumet i demo-utgave, som selvfølgelig er gull for fans.
• Den skandinaviske jazz-trioen Rymden er ute med album nummer to, og Space Sailors får 4 stjerner: «Sonically adventurous … featuring keyboardist Bugge Wesseltoft together with erstwhile E.S.T. members Dan Berglund and Magnus Öström.» Om Rymden når samme eminente høyder som E.S.T. er kanskje tvilsomt, men det er en høyt lagt list, og kanskje en litt annen kopp te også.
• NWOBHM kan være skikkelig gøy det, og labelen Hear No Evil er ute med sin andre 3xCD samler som presenterer noe av det bedre fra skogen og underskogen av band som florerte i Storbritannia i glansperioden. Den første var Winds Of Time: The New Wave Of British Heavy Metal 1979-1985, nå er oppfølgeren her, NWOBHM Thunder: New Wave Of British Heavy Metal: 1978-1986. Den får 4 stjerner her: «… offering a consistent, varied selection of material from major players and mid-level contenders, and buried treasure from local heroes … showcases the movement’s energy and scope.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Paul Molloy, gitarist i The Coral, er ute med sitt første soloalbum, godt hjulpet av Coral-trommis Ian Skelly (begge for øvrig også sammen i Serpent Power). Som Skelly sine soloalbum kan The Fifth Dandelion fra Molloy også trygt anbefales for fans av 60-talls inspirert britisk psykedelisk pop: «A sublime, candy-coated selection of psychedelic pop, beneath which runs a river of unsettling gloom … bracing in parts, splendid and absorbing, this lower is a must.» Vinylutgaven ser dessverre ut til å være utsolgt nå.
• 5 stjerner til Esoteric sin 5xCD+DVD utgivelse Lonely Boy, som samler det aller meste som er verdt å høre fra Andrew Gold, blant annet hans fire første album (1975-80), pluss en rekke outtakes og konsertopptak. Mye her blir nok i slappeste laget for min del fra denne California soft-rock/pop singer/songwriteren, men uansett en fin samler: «Unfairly maligned by critis, most notably Robert Christgau, he had an exeptional ear for the sweet spot where melody, lyric, rhythm and chord progression unite to make magic.»
• 4 stjerner til Motorpsycho albumet The All Is One: «The powerful sound unleashed by the band’s arsenal of keyboards, percussion and guitars is enhanced by strings, superb production and distinctive vocal harmonies … an epic triumph.»
• Ready Steady Go! var et britisk tv-program som gikk fra 1963-66, som nå har fått historien dokumentert i egen bok: Ready Steady Go! The Definitive Story Of The Show That Changed Pop TV. I tillegg til utførlige spillelister for hver episode, finner vi mange intervjuer og ikke minst mange flotte bilder: «The photographs are relentlessly jawdropping … lengthy memories from Mick Jagger, Andrew Oldham, RayDavies, Pete Townshend, Eric Burdon, Donovan …». Boka får også 5 stjerner i Record Collector #509.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• To-siders artikkel om Alison Elwood sin dokumentarfilm Laurel Canyon: A Place In Time: «Brilliantly chronicles the evolution of the musical revolution that took place over a 10-year period and birthed everyone from The Byrds and Love to Little Feat and The Eagles.» Filmen er fremdeles tilgjengelig for strømming fra NRK, og anbefales på det varmeste! Laurel Canyon nevnes ofte som referansepunkt i musikkomtaler, og dette er en glimrende mulighet til å fylle på med elementær kunnskap.
• Stor artikkel om T. Rex i forbindelse med nyutgivelser fra Demon Records av hans seks siste album. Artikkelen avsluttes med en artig sekvens hvor Captain Sensible minnes det noe spesielle møtet som fant sted i 1977, da The Damned slo seg sammen med Bolan på hans Dandy In The Underworld-turne. 
• 4 stjerner til Esoteric sin 2xCD+DVD utgave av Barclay James Harvest and Other Short Stories, BJH sitt tredje album, fra 1971. Den inneholder blant annet også en remiks av albumet: «The album was completed in haste, so a new stero mix – richer, more enveloping – is welcome.» Bonusmateriale og flerkanals-miks får du også. Esoteric har også tatt for seg andre album fra BJH på lignende vis.
• 5 stjerner til Underground London: The Art Music And Free Jazz That Inspired A Cultural Revolution, en 3xCD utgivelse som inneholder mye spennende: «Essential listening for all open minds.» Med navn som Sun Ra, Eric Dolphy, Ravi Shankar, Albert Ayler, John Cage, John Coltrane, Miles Davis og Jack Kerouac. Utgitt på Él Records, en av Cherry Red sine mange underlabler. Som de fleste samlere derfra kommer også denne med hefte, er nok en flott sak, selv om målgruppen kanskje er litt utenfor den gjengse Shindig!-leser.
• 4 stjerner til Chaos Wonderland, et nytt album fra Colorama, et band fra Wales sentrert rundt Carwyn Ellis, som etter hvert har skapt en lang katalog med utgivelser til glede for de som liker lett fordøyelig  pop med en viss sommerlig og fargerik goodtime følelse. Dette nye albumet føyer seg fint inn i den rekken.
• I samme musikalske gate finner vi Ian Skelly (The Coral), som får 5 stjerner for sitt andre soloalbum, Drifter’s Skyline. I likhet med hans første, Cut From A Star fra 2012, er dette et album det er veldig lett å anbefale for de som liker gode melodier og harmonier som kiler lett mellom ørene: «Without doubt one of the year’s stand-out LPs so far». Debuten fra 2012 er vanskelig å oppdrive på vinyl nå, snapp opp oppfølgeren før det er for sent.
• 5 stjerner til Hawkwind-boka Days Of The Underground fra Joe Banks: «Rounded out with countless photographs, flyers and posters, this is thoroughly researched and expertly written … an impressive biography and another excellent release from indie publisher Strange Attractor, which is rapidly becoming one of the most exciting imprints around today.»

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Stor artikkel om Steve Hackett, i forbindelse med at han er klar med sin selvbiografi, A Genesis In My Bed. Selv om han har en lang karriere med mange utgivelser etter Genesis-tida, er det stort sett 70-talls utgivelsene med Genesis det er fokus på her. Boka får 4 stjerner lenger bak i bladet: «A idiosyncratic and packed with detail as the man himself, A Genesis In My Bed is a recommended read.»
• 5 stjerner til ABBA: The Studio Albums, en 8xLP boks som først ble gitt ut i 2014, men nå er presset på nytt. En fin to-siders omtale om det musikalske innholdet, men her ser vi også en svakhet med Record Collector, som smykker seg med «The Home Of Vinyl» på omslaget, men ikke nevner verken utgivelsen fra 2014 eller om det er noen vesentlig forskjell på den og denne nye repressen. Nå er jo ikke ABBA albumene spesielt vanskelige å få tak i på vinyl, men litt jobb er det jo å finne rimelig strøkne eksemplarer av tidlige utgaver. Lydkvaliteten på mastringene til vinylboksen skal visstnok være kurant, og boksen er OK priset, så den er sannsynligvis et greit alternativ hvis man skulle ønske å ha ABBA i samlingen. Det ble også gitt ut en 40×7″ singleboks i 2014, men den ser foreløpig ikke ut til å ha blitt represset.
• 5 stjerner til Bob Dylan sitt nye album Rough And Rowdy Ways: «Musically, it follows on from 2008’s Together Through Life and 2012’s Tempest, besing bluesy, direct and recorded in a timeless Bob world where the past and the present co-exist simultaneously … a stunning, confident and even funny album.» Obligatorisk for Dylan fans, selvfølgelig.
• 4 stjerner til Hedvig Mollestad sitt album Ekhidna, et bestillingsverk til Vossajazz: «Tracks such as A Stone’s Throw, Antilone and the distended title tune explode with thunderous prog-jazz ferocity, Van der Graaf dynamics, unison late 60s riffage and open-the-gate soloing.»
• I likhet med del 1 så blir det også 5 stjerner til Just A Shot Away: 1969 Revisited Part Two, ny bok fra Kris Needs: «Whether you missed or just miss the late 60s, Kris needs is here with the second half of his guided tour of 1969.» Stikkord: The Doors, Syd Barrett, Pink Floyd, Woodstock, Altamont, David Bowie, The Stooges, Tim Buckley, The Last Poets, Graham Bond, Mott The Hoople, Sun Ra, The Flamin’ Groovies, Rolling Stones og Jimi Hendix. Og mye mer.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artig anekdote fra månedens samler, Brent Newitt (Vinyl Fanatiks), som forteller at han en gang solgte en svært ettertraktet LP til en russisk oligark, som hadde såpass store ressurser til rådighet at han hadde egne agenter som reiste rundt og hentet samleobjekter for ham. Newitt lurte på om LP-en noensinne ble spilt igjen …
• Homegrown er tittelen på et nytt Neil Young album, men opptakene er fra 1974. Av en eller annen grunn ble prosjektet skrinlagt, og albumet så aldri dagens lys, før nå. «It turns out Homegrown was more of a natural continuation of the weird, stoned splendour of Times Fades Away and On The Beach than the lush singer-songwrite fare of Harvest.» En gavepakke til fans fra arkivene til Young.
• The Complete Mercury Recordings 1986-1991 samler sju Johnny Cash album fra denne perioden, som nok ikke er hans mest interessante. Anmelderen her anbefaler heller samleutgivelsen Easy Rider , som kom i fjor og inneholder de beste sporene fra dette materialet.
• 4 stjerner til Daymare fra I Like To Sleep, en ny utgivelse fra Rune Grammofon. Nok en norsk energisk jazz/frijazz/progrock-konstellasjon: «Vibraphonist Amund Storløkken Åse (son of Scandinavian jazz polymath and Rune Grammofon mainstay, Ståle Storløkken), thermonuclear baritone guitarist Niclas Leirtø and drummer Øyvind Leite».
• 5 stjerner til The Life & Times Of Malcolm McLaren, ny bok fra Paul Gorman: «At last, the consummate mega-biog … a major work.» Omstridt var nok McLaren, men man kan ikke ta fra ham betydningen han hadde for punken, som neppe hadde sett slik ut uten ham.
• 5 stjerner til boka om Lydia Lunch også, The War Is Never Over: «This affectionate, brutally vivid oral history is the first time Lunch’s taboo-breaking fearless onslaught of a life has been captured in one gloriously jaw-dropping procession.» Jeg kjenner først og fremst til Lunch via hennes samarbeid med The Birthday Party-medlemmer i ulike sammenhenger (ikke minst Rowland S. Howard), men det holder til at jeg vil være interessert i denne boka, som er utgitt i sammenheng med dokumentarfilmen om Lunch, med samme tittel.

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• «Phil May Forever» står det på forsida til denne utgaven av Ugly Things, og de fyller på med flere titalls sider om Phil May, vokalisten i The Pretty Things som gikk bort i fjor. Da passer det bra å minne om avskjedskonserten fra desember 2018 hvor både David Gilmour og Van Morrison var gjester. Den er tilgjengelig som The Final Bow, både på vinylformatet og på DVD.
• Paul Drummond står bak boka 13th Floor Elevators: A Visual History, som får mye skryt her i en to-siders lang omtale: «Anthology Editions are renowned for their beatifully presented editions, but they’ve outdone themselves with 13th Floor Elevators: A Visual History. The heavyweight book includes a die-cut textured dust jacket, and high quality paper stock. It also boasts a foreword by Lenny Kaye, and an introduction by Jon Savage. Don’t pass it by.» Drummond var også tungt involvert i produksjonen av den flotte samleboksen Music Of The Spheres, som også inneholdt en bok, men A Visual History er langt mer omfattende. (Boka får 5 stjerner i Shindig! #106: «This luxurious publication really does represent the final word on the extraordinary saga of rock’s original and greatest psychedelic prophets.»
• Sonicbond sin bokserie On Track – Every Album, Every Song får stort sett gode tilbakemeldinger. Utgaven om Hawkwind fra Duncan Harris får mer enn godkjent her. Den dekker alle album bra debuten til All Aborad The Skylark fra 2019.
• The Strawberry Bricks Guide To Progressive Rock fra Charles Snider er ute i tredje utgave. Dette er i stor grad en samling av albumomtaler som opprinnelig ble publisert på det tidligere nettstedet progressiverock.com. I forhold til førsteutgaven er denne nye utvidet med tre ekstra år (1980-82) og et par hunder nye omtaler. Diskografibolken på noen titalls sider synes jeg har mindre nytteverdi, men har du ikke boka i en tidligere utgave fra før, kan den lett anbefales.
• Cruel To Be Kind: The Life And Music Of Nick Lowe får også mye skryt her. Selv om han aldri fikk noe stort gjennombrudd som soloartist etter tiden i pubrock-bandet Brinsley Schwarz, gjorde han seg godt bemerket som produsent hos Stiff Records (Graham Parker, The Damned, Elvis Costello) og som låtskriver: «The only thing Nick has to be embarrassed about in this biography is the rather peculiar hairstyle that he’s sporting in a picture of Kipperton Lodge playing live.»
• Den tidligere nevnte krautrock serien fra Bear Family ser nå ut til å være komplett, en serie på 4 2xCD-er. Fellestittelen er bare Kraut! men søk på Bear Family i tillegg, så finner du steder den er tilgjengelig. Kan også bestilles direkte fra den tyske labelen. Dette er visstnok den bredeste offisielle dokumentasjonen av tysk krautrock til nå, og gir et unikt innblikk i den omfangsrike sjangeren gjennom årene 1968-1979. Her fra omtalen av den første i serien: «The Bear Family is known for the elaborate packaging and keen eye of detail; the booklet is chock to the brim with gorgeous color photos, live shots, LP and 45 sleeves. Unfortunately the liners are in their native tongue, thus making it impossible for me to decipher. Not that this is any sort of deterrent; buy with the utmost confidence.» Vi får vi sikkert med oss litt mer av det tekstlige innholdet enn en gjennomsnittlig amerikaner. (Volum 3 og 4 omtales i Ugly Things #56: «Mastering … is top-notch … it’s tough to imagine anyone topping it anytime soon – progressive rock fans will get their money’s worth from these painstakingly produced Kraut collection.»)
• Third Man Records har gitt ut et konsertopptak med The Stooges på vinyl, Live at Goose Lake: August 8, 1970: «This time it’s a previously unknown, stereo two-track, soundboard recording of the last show of the original Stooges lineup, right after Fun House came out and right before the band broke up.» Lydkvaliteten er så som så, men dette er selvfølgelig av historisk interesse, og mer enn det for blodfans, som får godt dokumentert hvor kaotisk og «loose» Iggy og The Stooges var på sitt mest intense.
• Det britiske punkbandet Warsaw Pakt gjorde i 1977 noe såpass uvanlig (for sjangeren) som å gi ut en direktegravert LP. Needle Time skulle i utgangspunktet spilles inn og gis ut i løpet av 24 timer. Om tidsskjemaet holdt vet jeg ikke, men så mye mer tid gikk det ikke fra sporene ble spilt inn før LP-en var ute i butikkene. Spanske Munster Records står for kvalitet og byr stadig på interessante nyutgivelser på vinylformatet, men jeg har ikke klart å finne ut hvilken lydkilde de har brukt for sin nyutgivelse av dette albumet. Det er kanskje en needledrop, men resultatet er tydeligvis bra uansett: «Munster Records deserve some sorta medal for resuscitating Needle Time so lovingly, including exact reproduction of the original sticker and rubber stamps for the cover … Even includes a bonus seven-inch of the sole Warsaw Pakt 45.» Sex Pistols brukte mange uker på å spille inn Never Mind The Bollocks, så 1-0 til Warsaw Pakt for punkinnstilling til plateinnspilling. Nå er ikke Needle Time en punkklassiker av det kaliberet, men dette er tidlig, rå, energisk britisk punkrock som også har et tydelig slektskap med Dr. Feelgood type pubrock. (Denne nyutgivelsen fra Munster får 5 stjerner i Shindig! #108.)
• Crawling Up A Hill – A Journey Through The British Blues Boom 1966-71 er en 3xCD utgivelse fra Grapefruit Records. Richie Unterberger oppsummerer utgivelsen slik: «The small-print, 40-page liner notes by David Wells are jam-packed with info about each track, along with plenty of period record sleeves, pictures and graphics. There are many more British blues boom highlights besides the ones fit onto this nearly four-hour set, but it surpasses History of British Blues as the best survey of its sort.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 2-siders artikkel om det britiske bandet July, som gav ut sin selv-titulerte psych-klassiker i 1968. Dette er svært vanskelig å oppdrive i noen av de tidlige pressingene, og da blir 6xCD boksen The Complete Recordings et godt alternativ til å skaffe seg albumet, samtidig som man får mye annet snadder med på kjøpet, pluss et 40-siders hefte.
• Cherry Red er ute med ny 3xCD boks, Musik Music Musique har fått undertittelen 1980: The Dawn Of Synth Pop, og inkluderer låter fra artister som OMD, Fad Gadget, The Human League, Suicide, Ultravox, Spandau Ballet, The Residents, Yello og Buggles, pluss mange andre mindre kjente navn. Litt overraskende at vi finner Phil Lynott her! Får 4 stjerner her, og som alltid følger det et informativt hefte med.
• 5 stjerner til en annen Cherry Red utgivelse, Shellshock Rock: Altenrative Blasts From Northern Ireland 1977-1984. Denne kommer i et litt større format, som en liten bok, 3xCD-er, men her følger det også en DVD med. Med 76-siders hefte blir det lett å anbefale denne, en fint overblikk og introduksjon til artister som du kanskje ikke har hørt før, i tillegg til de mer kjente The Undertones og Stiff Little Fingers. (Får også strålende omtale i Ugly Things #55: «Yes, Northern Ireland had something special an unique to the area. Shellshock Rock captures it in a bottle. The proper punk tracks here are superb. This is definite must-have.»

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om Psychedelic Furs, intervju med vokalist Richard Butler i forbindelse med at de er ute med et nytt album. Det er nesten 30 år siden forrige album, så dette er godt nytt for de som liker bandet. Jeg har vært middels fan mer eller mindre siden starten, liker stemmen til Butler godt. Det nye albumet Made Of Rain skuffer ikke, vi må helt tilbake til glansperioden (1980-84) for å finne et vesentlig bedre Psychedelic Furs album.
• 4 stjerner til et nytt tilskudd til Esoteric sin serie av Be Bop Deluxe deluxe-utgivelser, denne gangen har turen kommet til debuten Axe Victim fra 1974: «Though not as adventurous as later albums, Axe Victim is too strong and charming a record to be overlooked.»
• 5 stjerner til bokutgivelsen Nick Cave: Stranger Than Kindness. Det finnes andre mer narrative Cave-biografier som denne svært visuelle boka kan være et fint supplement til, med et vell av bilder fra Cave sitt personlige arkiv og samling av artefakter. Fans kjenner nok til en del av innholdet og motivene fra før, men neppe presentert så lekkert som dette: «Lovingly compiled with typically obsessive detail, Cave’s legions of fans will treasure this relentlessly beautiful, deeply fascinating artifact.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Doncaster-bandet Children Of The State nevnes kort i forbindelse med deres debutsingle, som er produsert av Ian Skelly. Det minte meg på at jeg ennå ikke hadde skaffet meg Skelly sitt album fra i fjor, Drifter’s Skyline . Dette er fremdeles tilgjengelig fra The Coral sin offisielle nettbutikk. Her kan du samtidig forhåndsbestille deres kommende 2xLP, Coral Island , og få med et signert trykk.
• Liten notis om Keith Relf (Yardbirds): All The Falling Angels: Solo Recordings & Collaborations 1965-1976. En fin samler som blant annet inneholder 11 tidligere uutgitte kutt og kommer med et 32-siders hefte med liner notes av blant andre Mike Stax (Ugly Things). [Utgivelsen får 5 stjerner i Shindig! #105.]
• David Axelrod sitt album Seriously Deep fra 1975 med slepen, glatt, orkestral studio-jazzfunkrock har lenge vært vanskelig tilgjengelig på vinyl. Nå har Get It Down tatt ansvar og gitt den ut på nytt, men jeg er litt usikker på kvaliteten. Lite å finne på Hoffman om denne, og tilbakemeldinger på Discogs varierer.
• Full pott for Pacific Range sitt album nummer to, High Upon The Mountain: «This is a band that embodies Souther California … All of the touchstones are there, the Laurel Canyon beauty of Neil Young and Jackson Browse, and the fluidity of Wake In The Flood-era Dead.» Ja, det er musikk med godstemning dette, men låtene sitter igjen som mer anonyme enn det referansene her produserte på sitt beste. Vinylutgavene ser ut til å gå fort unna, så ikke vent for lenge om du vil ha denne i hylla.
• Sonicbond sin On Track bokserie er oppe i et 20-talls titler allerede. Dette er bøker som tar for seg hele diskografiene til artister, med litt varierende resultat. Noen forfattere er ganske objektive og mer eller mindre beskriver låtene litt klinisk, mens andre er veldig subjektive og formidler sine inntrykk av låtene, men i utgangspunktet er dette stort sett fine ledsagere til lytting. Boka om Fairport Convention får 3 stjerner mens den om Hawkwind får 4.

 

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Bob Stanley & Pete Wiggs (begge kjent fra det britiske indiebandet Saint Etienne) har de siste årene vært kuratorer for en serie av samleutgivelser på Ace Records. English Weather tok for seg prog/psych++ med mere rundt 1970, og fikk mange positive tilbakemeldinger. Her introduseres Occasional Rain over et 2-siders intervju, en slags oppfølger til English Weather ser det ut til (mens The Tears of Technology går videre og tar for seg new wave og synthpop). Selv om disse samleutgivelsene får mye skryt, så sitter jeg med en følelse av at lignende utgivelser fra f.eks. Cherry Red både er hakket bedre fokusert og som regel mer omfattende. Men medfølgende hefter med introduksjon til låtene og artistene er nok likevel et godt argument for å sjekke ut denne samleserien. Occasional Rain får 5 stjerner lenger bak i bladet.
• 5 stjerner også til Gothenburg 1969, en CD, ev. 2xLP utgivelse med Fleetwood Mac. Et konsertopptak tatt opp like etter at Then Play On ble gitt ut. Energisk bluesrock med gitaristene Peter Green og Danny Kirwan i spissen: «This release finds them in fine form at Gothenburg’s Cue Clut that November … makes you wish you’d been there.» Gitt ut på kypriotiske London Calling, en av Obiterdictum Media Ltd. sine mange underlabler, som ser ut til å ha spesialisert seg på å gi ut eldre radiosendinger, opptak som i mange tilfeller juridisk sett er fritt vilt her i Europa. «Home to the largest catalogue of radio broadcasts on CD and LP» skryter de av selv. En del er gull, noe er gråstein, men selv det som faller i den første kategorien (som denne med Fleetwood Mac) har nok en lydkvalitet som tilsier at det holder lenge å ha dette på CD.
• Og som et eksempel på gråstein fra London Calling labelen så finner vi Live In San Fancisco 1969 med The Kinks. 3 stjerner her: «Great music, but lousy quality and iffy presentation.»
• Kanadiske Daniel Romano (og hans Outfit) geniforklares nærmest av kritikere både ute og her hjemme. At livealbumet Okay Wow får full pott her er derfor ikke veldig overraskende, men jeg biter dessverre ikke på, selv om dette er tatt opp i hjemlige trakter, eller i hvert fall i Skandinavia. Solid country/folk-rock/pop og solid låtskriving står utvilsomt Romano for, men som helhet mangler den Z-faktoren som drar dette helt opp i eliteserien. Musikk må ikke befinne seg der for at den skal være interessant, men når lista legges såpass høyt (av anmeldere), blir det nok riv.
• 4 stjerner til Snowgoose sitt nye album The Making Of You. Dette er det andre albumet fra denne folkrock-duoen fra Glasgow, og de har tatt seg god tid til å følge opp debuten Harmony Springs fra 2012. «A confident, stately affair, a mix of British folk-rock and Laurel Canyon jazz-infused folk.» Referanser som Fairport Convention og Crosby, Stills, Nash & Young trekkes fram her og andre steder, og for en gangs skyld innfrir forventningene som da settes. Dette er en eminent samling av gode låter, rolige stemninger med varme flerstemte harmonier. Med seg har Jim McCulloch (The Soup Dragons) og Anna Sheard musikere fra blant annet Teenage Fanclub og Belle & Sebastian. Debuten bør da også sjekkes ut, men den kan neppe toppe dette nye albumet, som nærmer seg 5 stjerner i min bok.
• Andy Morten trekker fram albumet Second Opinion fra Marvin, Welch & Farrar, og omtaler albumet over en side i retrospalten «VinylArt». Omslaget på dette albumet fra 1971 er designet av Hipgnosis, og er verdt litt fokus alene, men musikken er også bra, god melodiøs soft-pop/rock fra denne britisk-australske ex-Shadows gruppa: «… should be cherished by pop connoisseurs everywhere.» Er litt CSNY-akitg dette også.