Forfatter: vinylknut

Man kunne sette post-rock labelen på The Samuel Jackson Five sine tidligere instrumentale utgivelser, men på deres nye selvtitulerte album har de nærmest trykket inn reset-knappen. Med vokal drahjelp fra blant andre Truls Heggero (Lukestar, Truls & The Trees) og Magnus Moriarty, serverer de her i stedet en fin miks av falsettsang-indiepop og math-rock, et sted mellom Lukestar og 22. Sissyfus fra Metronomicon Audio bidrar med blant annet klarinett, og ellers tar de øvrige her i god Metronomicon ånd i bruk et lass med ulike instrumenter, uten at det på noen måte høres overlesset ut. Tvert i mot, resultatet høres både lett og luftig ut, og stemningen er gjennomgående positiv, så dette blir et alternativt om enn småspastisk sommeralbum. Vinylutgaven kommer fra tyske Denovali Records, og er som vanlig fra den kanten en lekker sak, med utbrettsomslag. Varianten på blå transparent vinyl er fremdeles tilgjengelig fra Denovali (ltd 300), mens svart vinyl kan bestilles fra Big Dipper eller Platekompaniet. Ser at Big Dipper også har inne den 4xLP boksen The Samuel Jackson Five Collection fra Denovali, den bør du snappe opp kjapt hvis du er interessert.

Tusmørke har faktisk en historie som går tilbake til 1994, men først nå er de ute med debutsingelen, som imponerer med sin musikalske miks av folk og psykedelia, og en dæsj hedensk aura. A-siden med «Salomonsens Hage» har mest særpreg, sprelsk og spooky med norske tekster. På B-siden synger de på engelsk («Singers & Swallows») og hinter i større grad til både Jethro Tull og tidlig Pink Floyd, uten at det av den grunn blir mindre interessant. Klarer de å fylle det varslede debualbumet, Underjordisk Tusmørke, med låter av tilsvarende kaliber, har vi virkelig noe å glede oss til. Vinylsingelen er en liten lekker sak med innleggsark i farger, med tekster. Et friskt pust nummerert i 200 eksemplarer. Big Dipper er for tiden utsolgt, men den kan forhåpentligvis fremdeles bestilles direkte fra labelen Freshtea.

Airbag ser ut til å snike seg opp bak Gazpacho som et av Norges bedre band i den noe roligere delen av progrocksjangeren. All Rights Removed har en flott produksjon, med et lydbilde som synes å være sterkt inspirert av Pink Floyd, det strekker seg vidt og skaper store rom for blant annet gitarsoloer. Låtene inneholder også den type melankoli som Gilmour har stått for etter at Waters forlot skuta, så du bør nok ha sansen for Pink Floyd etter 1985 for å like dette albumet, selv om vi også hører spor tilbake til for eksempel synthene på Wish You Were Here. Classic Rock skrev at Airbag hørtes ut som om et Coldplay som spiller Pink Floyd låter, og for å trekke en noe frekk norsk parallell, kanskje litt som om September When skulle forsøkt det samme. For meg blir det instrumentalt sett litt for lite utfordrende og låtene litt for ensidige i sitt sørgmodige uttrykk, men det er lekkert å høre på og kompetent utført. Musikken er likevel mer raffinert enn de emo/angst-aktige tekstene, som ikke treffer meg helt. Men albumet har mottatt strålende omtaler enkelte steder, så for noen vil nok dette være midt i blinken. Teknisk sett er vinylutgaven flott, med utbrettsomslag og gode pressinger. Kan bestilles fra Big Dipper eller The Garden.

Enhver ny utgivelse med DumDum Boys er selvfølgelig en begivenhet. Ti Liv er produsert av Bent Sæther fra Motorpsycho og omtalene så langt tyder på at dette har vært en gunstig kombinasjon i studio. Etter en første gjennomlytt må jeg si meg enig, dette låter ganske sprekt og det er bra variasjon i låtutvalget, et hyggelig gjensyn med gamle helter. Vinylutgaven er i følge Big Dipper presset i 850 eksemplarer, et passelig antall vil jeg anta, ikke så lite at det blir blodpriser på QXL i løpet av få uker, men det er heller ikke større enn at det kanskje selger ut i løpet av et års tid. Omslaget er et av DumDum Boys sine stiligere, og gjør seg godt i glanset utgave på LPen, som også har utbrettsomslag og medfølgende CD utgave. Et kvalitetsprodukt, pressingen er strøken også. Kan kjøpes hos Big Dipper, The Garden eller Platekompaniet.

Så var ikke The South sin I’ll Be The One 7″ Norges første offisielle Record Store Day utgivelse likevel! I hvert fall ikke alene, for Hubro slapp også Stein Urheim sin Kosmolodi LP denne dagen, og selv om det ikke framgår av omslaget som på The South sin singel, var dette i følge pressemeldingene et bevisst RSD slipp. Nå er det heller ikke mye annet som framgår av omslaget på Kosmolodi, for det er helt hvitt (bildet til venstre her er hentet fra Hubro sitt nettsted), i likhet med lablene. Det gir utgivelsen et preg av testpressing, men det følger med et innlegg på rød papp med informasjon, hvor utgivelsen også er nummerert, i et opplag på magre 150 eksemplarer. Urheims akustiske slidegitar kan til tider minne om Ry Cooder i filmmusikkmodus, og kanskje litt Leo Kottke, men altså med en stor vilje til å eksperimentere, som først og fremst kommer til uttrykk i den 12 minutter lange «Vårbopvariasjoner». Teknisk sett en OK pressing, men ørlite knitring enkelte steder på lave partier, selv om vinylen ser strøken ut. Men la ikke dette hindre deg i å gå ti linnkjøp av utgivelsen, dette er et vakkert og spennende stykke gitarmusikk, og de 150 eksemplarene bør ikke bli liggende lenge på lager hos Hubro, Big Dipper eller Platekompaniet.