Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
- 2-siders artikkel hvor Captain Sensible mimrer om The Damned sitt debutalbum Damned Damned Damned som nå kommer i 40-års jubileums deluxe utgave, en utgivelse som som nevnt fikk 5 stjerner i Record Collector nylig.
- Forhåndsomtale av Numero Group sin kommende 2xCD samler med The Creation, som med 80-siders medfølgende bok ser ut til å bli en skikkelig godbit. Inneholder alle deres studioinnspillinger med remastret lyd fra originale taper. Tittelen er Action Painting og den slippes 17. mars, også som 2xLP med 24 spor, så her ser CD-utgaven ut til å ha mest å by på.
- 5 stjerner til Bob Dylan 36xCD boksen The 1966 Live Recordings. I likhet med 18xCD utgaven av The Cutting Edge 1965-1966 blir dette bare essensielt for den harde kjerne av blodfansen. For alle andre så finnes det vel minst 100 timer med Dylan materiale som bør havne først i lyttekøen.
Wah Wah Records gir ut tyske Baba Yaga sine to album på nytt på vinyl. Originalutgivelsene fra 1974 er store samleobjekter og vanskelige å få tak i, og det finnes så langt jeg kan se ikke noen represser av disse. Baba Yaga bør interessere Canterbury jazzrock fans (inkl. meg selv), mens Collage er en mer speisa og eksperimentell affære med to lange kutt.- Mer snadder fra Wah Wah: Bodast med Steve Howe på gitar (etter Tomorrow/før Yes) fikk aldri gitt ut albumet de spilte inn i 1968. Dvs. det ble gitt ut av Cherry Red i 1981 (med tittel The Bodast Tapes), men nå har Wah Wah gravd fram de originale miksene gjort av Keith West. Den er visstnok sprekere, så Spectral Nether Street blir interessant å sjekke ut.
- 3xCD boksen Fresh Cream Deluxe Edition inneholder kanskje ikke så mye tidligere uutgitt materiale fra Cream, spesielt ikke om man har BBC sessions opptakene fra før. Men 64-siders bok med tekst forfattet av Rolling Stone skribent David Fricke gjør utgivelsen fristende likevel. Kommer også som 6xLP boks, med tilsvarende bok men med færre antall spor.
- Enda mer snadder fra Wah Wah: The Book of Intxixu er innspillinger gjort på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80 relatert til The Book of AM prosjektet. Gong-linken er sterk her også, med bidrag fra både Daevid Allen and Gilli Smyth. Utgivelsen er limitert til 500 eksemplarer og kan vel fort selge ut. Wah Wah sin utgivelse fra 2006, The Book Of AM, Pts. I & II må du punge ut for i dag. Den kom som innbundet bok, The Book of Intxixu er ikke en like luksuriøs utgivelse, men sikkert en flott sak med 24-siders hefte.
- Jon «Mojo» Mills dukker opp her også med tre stjerner til Get Dreamy, med en lett omskriving av hans tilsvarende 3-stjerners omtale av Round 2 sin nyutgivelse i siste Record Collector. Litt snillere er han imidlertid her, kanskje fordi leserne her i større grad befinner seg i målgruppen for The Dream sin musikk. Og det føles litt overflødig at Shindig! redaktør Mills sine omtaler dupliseres i RC sin «psych» spalte …
- Elektra/Jac Holzman stod bak konseptalbumet The Zodiac: Cosmic Sounds fra 1967. Her blir det tildelt 5 stjerner og anmelderen synes det er bare staselig at det hele er veldig datert og hyller utgivelsen som en vellykket hippie/psych konstruksjon. Artig å høre en gang kan det nok være.
- Nye utgivelser på Sugarbush labelen er som regel verdt å sjekke ut. 8×8 sitt album Inflorescence får 4 stjerner her. 60-talls melodiøst og referansene sitter løst i omtalen: Beatles, Big Star, XTC, Todd Rundgren og Beck. En spesiell utgivelse fordi de to i denne duoen aldri har møttes, albumet er et resultat av filer sendt mellom New York og Ukraina. Kanskje er det dette som gjør at produksjonen føles en tanke mindre organisk enn labelkollegaer og band som f.eks. Pugwash og The Junipers.
- Britiske July sitt selvtitulerte album fra 1968 er en psych-klassiker. Det ble ikke flere album fra dem, før de dukket opp i 2009 med Resurrection. Et svært vellykket comeback i følge JP i Luna Kafé. Den gang bare utgitt på CD, nå kommer albumet på vinyl fra Psychotron og får 5 stjerner her.
- Nashville-trioen The Paperhead sitt nye album Chew får også 5 stjerner, men deres retro UK-inspirerte psychmiks virker litt … kjedelig for mine ører. Er nok andre ting på den fine Chicago-labelen Trouble In Mind som frister mer.
- Heller ikke lydsnutter fra Mark & The Clouds sitt album Cumulus (4 stjerner) pirrer nok til at denne utgivelsen på UK labelen Mega Dodo havner på ønskelista.
- Tilbake til Sugarbush, Trolley får 4 stjerner for Caught In The Darkness. Dette bandet fra Wisconsin har mer fokus på energi og driv, mer mod og powerpop enn psych, som gjør at det ikke fenger meg så veldig.
- Jeg samler på Fruits de Mer labelen sine utgivelser, en label med svært få dårlige utgivelser. Her blir det 5 stjerner for singelen til Moloko: «Can’t Wait ‘Til Sunday» / «Never Know What You’ve Got», men her er det snakk om en ekstra limitert utgivelse, lathe-cut i bare 50 eksemplarer, så den var det bare et utvalg av heldige som fikk tak i. Deriblant ikke jeg …
- Soft Hearted Scientists er et kjent navn fra Fruits de Mer, men singelen «Shiver Me Timbers» / «Crystal Coves» er ute på deres egen label, The Hip Replacement. To låter fra deres tidligere nevne nye album Golden Omens. Som albumet så får også singelen fem stjerner. Albumet er bare ute på CD foreløpig, jeg avventer en eventuell vinylutgave.
- Julian Palacios sin bok Syd Barrett & Pink Floyd: Dark Globe får 5 stjerner og er i følge omtalen her «no less then the alpha and omega of the extraordinary world of Roger Keith Barrett».