(Roar) Eide kommer fra Stavanger men musikerne han har med seg på Grand Design strekker seg et stykke utover bare lokale krefter. Her samles mye musikalsk erfaring på et brett, med Arne Hovda (keyboards), Bjørn Sæther (trommer), Alf Aukan (bass) sammen med gitaristene Bernt Rune Stray, Geir Arne Pedersen og Alf Terje Hana. Eide står bak det meste av det tekstlige innholdet, mens Hovda og Pedersen har bidratt til å utforme låtene musikalsk. Albumet er mikset av Bjørn Erik Pedersen, som har levert en lekker og innbydende miks/produksjon. Er du av dem som liker å sitte godt tilrette i godstolen i optimal lytteposisjon for å få med deg alle detaljer er det mye å fryde seg over her.
Musikalsk sett er det poprock Eide har å by på, med et lett melankolsk drag. Melodiene og uttrykket kan vel sies å være av den radiovennlige typen. En del av låtene her drar litt mot det U2-aktige, uten at refrengene blir for storslåtte, for stemningen på Grand Design er gjennomgående avslappet. Tittellåten er svært velsmidd, med en døsig, glattpolert stemning som passer godt til en rolig ettermiddag i skyggen av sommersola. «Follow You» og «Walk To The End» hører også til i denne kategorien, upretensiøs og innbydende pop som det er lett å like.
Alle låtene her har noe ved seg, og andre lyttere vil naturligvis finne fram til andre favoritter. Det er heller ikke overraskende at noen av låtene allerede har oppnådd forholdsvis høye lyttetall på Spotify etc., flere av låtene her har nok potensiale i den retningen. Tittellåten har jeg nevnt, men også åpningslåten «Turn For You» er et sterkt kort. Her glir lett vuggende og suggererende gitarer over i et vakkert og uanstrengt fengende refreng. Vi får her også demonstrert hvordan et par enkle gitartoner kan bli nærmest essensielle i en låt. Her åpner de opp refrenget og leder an som stemningsskapende element, selv om de er forholdsvis vagt plassert i lydbildet. Eide sitt hjerte ligger nok nærmere popmusikken enn den atmosfæriske progrocken, men «Turn For You» titter inn i et landskap som Airbag og Gazpacho til tider beveger seg i, og det er vel også derfor at den har blitt min favorittlåt på albumet.
Inne i omslaget har Eide skrevet noen tanker omkring «The Grand Design», som her henspiller på evolusjonsteoretiske spørsmål. Tekstene følger ikke med i trykt form, men kan sikkert leses inn i dette bakteppet, uten at Grand Design nødvendigvis kan kalles et konseptalbum. Det ligger nok uansett nærmere for en lytter å konsumere innholdet uavhengig av dette. Har du sansen for velprodusert, melodiøs og lett melankolsk poprock med et norsk referansepunkt i for eksempel Petter Carlsen, er Grand Design et album det er verdt å sjekke ut. Jeg fører gjerne opp noen låter herfra på min relaxo-pop spilleliste. Vinylutgaven kommer med utbrettsomslag og det er en god pressing på svart vinyl. Den kan kjøpes på Platekompaniet i Stavanger eller bestilles direkte fra Eide selv via Facebook.
