Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
13-siders artikkel om/intervju med Lenny Kaye, gitarist i Patti Smith Group, men fokus her er like mye på hans rolle som rock-historiker og ikke minst det faktum at han er mannen bak en av de utgivelsene som 95% av alle Ugly Things leserne har i hylla, den essensielle psych/garage samleboksen Nuggets: Original Artyfacts from the First Psychedelic Era. Utgitt som dobbel-LP i 1972 på Elektra labelen, senere utvidet og nyutgitt av Rhino, og CD-boksen fra 1998 tilbyr en omfattende innføring.- «Wow! This is a major discovery, one that needs to be listened to by every dedicated 1970’s punk rock fan.» Omtalen av Banned From Chicago og albumet 1978 er det som blir innledet på denne måten. Innspillingene er nylig oppdaget/gjenfunnet, og anmelderen her er såpass overbegeistret at han tar et forbehold mot slutten: «Sorry if I sound a bit over-excited, but this just blew my mind.» Vel, dette treffer ikke meg like hardt, og er for eksempel et langt stykke unna kvalitetene som det noe sammenlignbare bandet Death fra Detroit hadde å by på. Halv-brukbar lydproduksjon, men graden av romklang/ekko som er lagt på vokalen trekker en del ned synes jeg. Eller kanskje jeg bare ikke er dedikert nok.
- Nyutgivelsen av Fifty Foot Hose sitt album Cauldron (1968) fra Modern Harmonic (underbruk av Sundazed) får skryt for godt remastret lyd. Dette er en psykedelisk klassiker som trekker inn avant-garde elementer og tidlig elektronisk eksperimentering. Samtidig slapp Modern Harmonic LP-en Bad Trip, som samler demoer og outtakes. Den er nok mer for spesielt interesserte mens Cauldron trygt kan sjekkes ut, og denne utgaven er nok langt å foretrekke framfor f.eks. den uoffisielle LP-utgivelsen fra Phoenix Records.
- Det har kommet mye bra fra Hendrix arkivene de siste årene, men Record Store Day (Black Friday 2018) singelen Burning of the Midnight Lamp (som også har med låtene «Crosstown Traffic» og «Gypsy Eyes») havner mer i klassen mellom unødvendig melking og kjekt-å-ha for samlere. Utgivelsen får riktignok mye skryt her, også for den gode mono-lyden, men på Hoffman forumet hevder flere at to av sporene her er «stereo fold down» mono, og da ikke genuine mono-mikser.
- Idle Race: BBC Radio Sessions 1967-1969 er en «uoffisiell» LP-utgivelse på Maida Vale labelen, men den får likevel mer enn godkjent stempel her: «Ultimately, it’s great having all this material in one place and on vinyl.» Idle Race da pop-psych bandet Jeff Lynne befant seg i før Electric Light Orchestra. De gav ut to album med Lynne, og et tredje uten. Og det er kanskje de to første, The Birthday Party (1969) og Idle Race (1969), som i første omgang bør sjekkes ut av pop-psych fans.
- Jack White sitt selskap Third Man Records har blitt ganske så aktive med nyutgivelser, og har nå hentet australske Laughing Hyenas fram i lyset igjen, et band som fra andre halvdel av 80-tallet og et stykke utover på en måte videreførte The Birthday Party sin aggressivitet . Anmelderen her trekker fram EP-en Crawl (1992) som noe av det beste de gav ut, og den har nå Third Man slått sammen med albumet Hard Times (1995) og gitt ut som dobbel-LP, spedd på med noen live-opptak for å fylle den siste siden. Hvis du liker Stooges-inspirert høy-oktan rock så bør Laughing Hyenas sjekkes ut på linje med tidligere australske band som Radio Birdman og The Saints.
- «A must have addition to your 60’s psych core collection» sies det om The Neighb’rhood Childr’n sitt selvtitulerte (og eneste) album fra 1968. Det er Sundazed som har gitt ut et nytt opplag av sin repress av albumet, som først ble gitt ut i 2011. Sundazed har også gitt ut en 2xLP utgave av albumet, under tittelen Long Years In Space, som også inneholder en del tidligere uutgitt bonusmateriale. Kanskje et enda bedre alternativ, ikke så veldig vanskelig å finne et eksemplar til en rimelig pris. Joda, dette garasje-pop-psych bandet fra Oregon/San Francisco har absolutt mye å by på.