Steinar Karlsen er tilbake med et nytt soloalbum, Destination Venus er hans femte i rekken. To av de foregående, Hanens død (2013) og Tur (2015), er omtalt tidligere her på bloggen, og han har med seg stort sett de samme musikerne i studio denne gangen som på Tur.
«The Goodbye» setter stemningen umiddelbart, en stemning med slektskap til Line Saus og Mark Steiner sin eminente mordballade «Six Feet Under». Karlsen sin historie er uten ord, men tittelen åpner for at lytteren godt kan spinne en lignende fortelling rundt hans sedvanlige velvalgte gitartoner. Men albumtittelen tatt i betraktning er det kanskje heller her snakk om å ta avskjed fra jorden, for Destination Venus ser ut til å være et slags instrumentalt konseptalbum, en romekspedisjon med Karlsen som sjefsastronaut. Hans musikalske univers er ganske jordnært, men romskipet på omslaget minner mer om et luftskip, så her er både musikk og sci-fi konsept samstemt retro.
Låtutvalget er så variert som det kan bli innenfor rammene Karlsen har satt, og selv om dette minner mye om det vi har hørt på tidligere album, har Destination Venus blitt et helstøpt album med både gitarfingre og låtskriving i toppform. I likhet med de andre to nevnte albumene så er også dette et album for de som liker smakfull gitarspelling med behersket vreng, analog klang og en utpreget teft for å plukke de få men rette tonene. Musikalsk trekker Karlsen inn flere elementer, blues ligger naturlig nok i bunnen flere steder, men vi finner også en del inspirasjon fra 60-tallets gitar-instrumentalgrupper her, The Shadows og andre. Låter som «The Karman Line» og «Space Camel» henter inn melodiske vendinger som høres spansk/arabisk-inspirert ut, og tilfører mystikk og eksotiske toner til den musikalske stemningspaletten. Alt vevd sammen til et stilsikkert uttrykk hvor alle bitene glir naturlig inn i hverandre. Fra den syrete «Night Flight» med vreng som nærmer seg nedsmelting av radiorørene, via det musikalske mellomspillet «Weightless» som skaper atmosfære i tomrommet (romklangen klinger lenge der ute) til den puls-senkende og vakre balladen «A Billion Stars».
Jeg kunne trukket fram flere låter her som fint kan oppsummere og fungere som et eksempel på Karlsen sin gitarmusikk, men «Picnic On The Moon» stikker seg ut for meg. Dette høres ut som en nyinnspilling av en gammel instrumentalklassiker, elegant og stilsikker som noen, pakket og ferdig til radiolistene et annet sted, en annen tid. Plukk med deg denne og de andre LP-ene til Karlsen og ta deg en tur dit. Kan bestilles fra Big Dipper og Platekompaniet.
En liten fotnote: LP-en er presset hos Coastal Town Records i Egersund, og pressingen er så strøken som den kan bli, både visuelt og avspillingmessig. Godt å se at et norsk vinylpresseri leverer varene, dette er 180g vinyl av første klasse.
