Donald Fagen er tilbake med sitt fjerde post-Steely Dan studioalbum, og seks år har gått siden det forrige, Morph The Cat. Jeg har stor sans for Steely Dan, og alle deres 70-talls album. Aja fra 1977 er det albumet som best kombinerer studioperfeksjonisme med bra låter, og er vel det siste Steely Dan albumet jeg liker uten forbehold. Da Gaucho kom i 1980 hadde perfeksjonismen tatt førersetet, og selv om dette albumet har en del fengende låter, sitter man igjen med en følelse av klinisk utført musikk. Dette kan man også tildels si om alle Fagen sine påfølgende soloalbum. The Nightfly fra 1982 er hans beste, ganske enkelt fordi man finner et vell av bra låter der. Jeg har ikke det store forholdet til verken Kamakiriad fra 1993, eller nevnte Morph The Cat, selv om begge er verdt å ha hvis man har sansen for Fagen sine glatte og småfunky jazzpop-komposisjoner.
Sunken Condos fortsetter i samme spor, låtene er stort sett variasjoner over samme lest. Småcatchy, slepent, utstudert og lekkert, men få av låtene er blant Fagens beste, og et godt stykke unna det beste Steely Dan har gjort. Dette albumet er nok avhengig av et godt stereoanlegg og passe volum for at man skal få fullt utbytte av musikken, for produksjonen er det som vanlig ikke noe å si på. Lyden sitter som spikret, spesielt gjelder det låtene med elbass, hvor bass og basstromme kombineres så det er en nytelse bare å høre på den dynamikken. På Morph The Cat var bassen til tider for voldsom, her er nivået akkurat der det skal være. Sunken Condos lever opp til mine forventninger, jeg hører gjerne låter som «Memorabilia» og «Weather In My Head» igjen, og fansen vil nok mene at Fagen leverer varene med dette albumet. Men det beste med denne utgivelsen er at jeg får lyst til å kjøre gjennom de fem første Steely Dan albumene igjen!
Vinylutgaven kommer på fin gjennomsiktig vinyl, fordelt over tre sider, pent utbrettsomslag og tekstinnlegg. Bra pressinger med super lydkvalitet. Selve omslaget er for så vidt pent, stilig og stemningsfullt med en mørk blåtone fra under havoverflaten, selv om detaljnivået kanskje er preget av at omslagsbildet også skal brukes på CD-utgivelser, men akkurat det gjelder jo mange nye vinylutgivelser. Kan bestilles fra Big Dipper, The Garden eller Platekompaniet.
