Backstreet Girls burde forlengst hatt Kongens fortjenestmedalje for sin standhaftige tjeneste i rock’n’roll faget. I forbindelse med at bandet feirer 30-års jublium i år skriver Knut Schreiner i sin hyllest at de bør regnes som det «femte» av de «fire store» norske bandene på 80-tallet, selv om de da ikke skrev tekster på norsk. Ikke vanskelig å være enig i det. For meg sto de for de aller artigste konsertopplevelsene jeg hadde på den tiden, de blåste nesten ut trommehinnene mine i Isfjordshallen, men kvelden etter bar det til igjen på DH-kroa i Molde, hvor det ble enda heftigere. Dette var vel rundt tida da de hadde sluppet Boogie Till You Puke (1988), en norsk klassiker, selv om også debuten Mental Shakedown fra 1986 er en favoritt. Jeg har det sterkeste forholdet til de 3-4 første albumene, men du kan plukke stort sett hvilket album som helst med dem og få forventningene oppfylt. Trenger man et ekstra energikick i hverdagen så er et par Backstreet Girls låter mer effektivt enn alskens energidrikker.
Petter Baarli har alltid vært en av de beste gitaristene på sitt felt, ingen over når det gjelder boogie rock’n’roll Chuck Berry riffing med tiger på tanken. Bjørn Müller skal imidlertid ha sin store del av æren for at Backstreet Girls ble så supre som de ble, en perfekt vokalist for bandet og en perfekt frontfigur ved siden av eller rettere sagt en halvmeter over gitarist Baarli. Sammen med rytmeseksjonen bestående av bassist Pål Kristensen og trommis Bjørn Terje Baarli var dette en drømmebesetning som kunne dra i gang en adrenalinfylt feststemning få klarte å matche. Siden den gang har det vært en del skiftende besetninger, Müller var ute av bandet en periode, mens Petter Baarli alltid har vært det faste punktet. Når begge de to er med på det nye albumet Death Before Compromise vet vi at det bare er å sette kryss i margen og notere at varene er levert. Med unntak av de to låtene signert Petter Baarli, den litt funky og Aerosmith-aktige «Hello Lucy» og den noe roligere «Backstreet Island», er det full rulle hele veien med gode Baarli/Müller-låter. Vi må selvfølgelig også nevne bassist Dan Thunderbird og svenske Martin H-Son på trommer, som begge er med og bidrar til at Backstreet Girls fremdeles er på toppen på den norske rock’n’roll tronen.
Omslaget til vinylutgaven føles litt som et oppblåst CD-cover, men ellers har Voices of Wonder gjort en god jobb, fin pressing og innercover med en side fullt av konsertbilder. Kan bestilles fra Tiger, Big Dipper eller The Garden.
