Det er liten tvil om at hovedperson i Darn Those Rebels er Kjell Erik Bersvendsen. På 90-tallet var han vokalist i Farout Fishing og Bøyen Beng, i nyere tid også kjent som Spjellvis i Stars Behind Bars, et band som ble startet innenfor murene i Tromsø fengsel. At han nå er tilbake med plateutgivelse som Rebel Kjell og Darn Those Rebels står det respekt av. Dette skal handle om musikken, men når det hele åpner med «Free 11» er det vanskelig å se bort fra historien som ligger bak A Lifetime Of Resistance By Far. Den kan interesserte lese i artikkelen «Jeg er Spjellvis» i Gatemagasinet Virkelig fra 2010, hvor Bersvendsen selv forteller.
Flere av låtene her legger ser rundt spenstig kraftrock med elementer fra både NWOBHM og punk. Det ladede åpningskuttet setter malen i så måte. «Weed Bob’n Lula» drar i retning av Billy Idol mens «Victory (Generation Y)» hopper lett over til bluesrocken med kjappe gitartoner som like gjerne kunne kommet fra George Thorogood. «Rolling Stoner» fyrer B-siden i gang med tøffe gitarriff, her er verset like fengende som refrenget, en låt man får lyst til å høre på nytt med en gang. Trøkket i vokalen og stemmekarakteren her ligner på for eksempel Ingenting eller Honningbarna, men minner meg også om Frode Rønli fra Stavangerensemblet, den rå og raspete konsertutgaven vel og merke. Det må være noe med sørlandsvokalister når de drar på. Nå er jo Rebel Kjell nordfra og tekstene på engelsk, men jeg klarer ikke å fri meg fra disse assosiasjonene her.
«Why Kennedy Got Shot (His Own Words!)» er utdrag fra en mye sitert tale fra president Kennedy som her ender i en locked-groove på side A hvor ordene «free and independent» repeteres. Dette leder oss naturlig videre til heftet som følger med. Kun teksten til «Rolling Stoner» står trykt her, resten er mer som en zine med diverse antiautoritære og anarkistiske tekster ispedd litt konspirasjonsteori og slagord mot makta. Litt av hvert kan man si, men i bunnen ligger oppfordringen om å være aktiv, våken og stille spørsmål.
Men det er mer her. «Beat The Clock (Time Is Now)» er en roligere låt som sannsynligvis handler om livet som så lett kan sildre bort mens man selv glir inn i rollen som passasjer. Den bygges rundt en vandrende bassloop som effektfullt snor seg rundt taktslagene mens myke keyboardtoner kommer smygende og får tankene til å gå til The Doors og deres «Riders on the Storm«. Stemningsfullt og et av høydepunktene på albumet. «Awake (Generation Y)» er noe helt annet igjen, her beveger de seg ut i et suggererende psykedelisk landskap, rituelt fra viddene i nord, ikke ulikt det svenske Goat holder på med, også vellykket selv om det kanskje mangler litt trøkk i bunnen her, rent lydmessig sett.
«Løfte», den ene av to låter med norsk tekst, har spor etter postpunken, den noe mørkere gitaren som legger seg over her har med litt godvilje likhetstrekk med toner vi har hørt fra The Birthday Party. «Stille» trår i et mer standard hardrock balladespor, men fungerer den også. Avslutningsvis har de lånt strofen «You’ll Never Walk Alone» og gjort en låt som innbyr til allsang, oppløftende og full av energi. Et solid punktum for et underholdende album.
Dette er en utpreget DIY produksjon spilt inn bitvis over 3 år, uten at det har gått ut over helheten, albumet henger fint sammen. Det som måtte mangle produksjonsmessig i forhold til lydkvalitet her og der veies det godt opp for i innsats og gode låter. Og så er det herlig med band som gir blanke i trender. Vinylutgaven kommer på dyp lilla vinyl og som nevnt følger det et hefte med. Hvor stort opplaget er vet jeg ikke. Kan bestilles fra Tiger, og sannsynligvis har de den på Backbeat i Tromsø.
Â