Ingen av Aunt Mary sine tre første album har vært enkle å få tak i på bruktmarkedet, og nyutgivelser på vinyl har det vært lite av siden 70-tallet, med unntak av et par fra uoffisielt hold. Det er derfor gledelig at Sandem Records nå har gjort disse tilgjengelig igjen i form av tre flotte nyutgivelser, alle med fine opptrykk av plakater og hefter med historien om Aunt Mary fortalt av Tor Andersen, med mange faksimiler fra oppslag i pressen med mere. Kvaliteten på omslagene er bra, Loaded kommer med hull i forsiden, Janus med utbrett, mens debutalbumet har reprodusert omslaget fra den originale danske utgivelsen (dete kom i litt andre varianter i andre land).
Alle tre albumene skal være remastret fra originale mastertaper, og lydkvaliteten på disse utgivelsene er det lite å utsette på. Jeg har gjort noen sammenligninger med originaler jeg har tilgjengelig, men først må det vel sies at ingen av disse albumene vel kan sies å være lydproduksjoner fra absolutt øverste hylle. Debutalbumet har etter min mening den beste lydkvaliteten, Janus er litt tidstypisk «overprodusert» med noe dempet diskant, mens Loaded dessverre må sies å være mer «bortprodusert», noe som blant annet går utover bass/tromme/basstromme-lyden og dynamikken generelt. Musikalsk er også disse tre albumene ganske ulike. Debuten fra 1970 er trivelig hippierock, Loaded (1972) er bluesy prog-hardrock, mens Janus (1973) er mer prog-psykedelia. Jeg kan ikke komme på noe annet norsk band som i så stor grad høres ut som tre ulike band på deres tre første album, selv om noe selvfølgelig kan forklares med at Jan Groth forsvant ut før Loaded.
Men først til debutalbumet. Her har den spanske originalutgivelsen (Polydor 23 80 002) litt mer analog gromlyd å by på enn nyutgivelsen, dynamikken er mer levende mens stemmer og instrumenter har mer fysisk tilstedeværelse i lydbildet. Subjektive betraktninger så absolutt, men her er det etter min mening litt mer å hente i en original pressing, uten at jeg dermed sier at nyutgivelsen ikke holder mål, for det gjør den absolutt.
Loaded har jeg hatt originalutgivelsen av, men siden den ble solgt for noen år siden har jeg her sammenlignet med spor fra The best of Aunt Mary (Philips 1974). Produksjonen på Loaded har som nevnt ganske åpenbare skavanker, og det kan heller ikke nyutgivelsen gjøre så mye med (denne klassikeren burde vært remikset fra flersporsbåndene!). Låtene her er så solide og tildels hardt-rockende at det er bare å skru opp så er det som kommer ut av høyttalerne tøft uansett, selv om lyden er ganske «gritty» (i mangel av et bedre norsk ord). De som ønsker å høre noen av disse låtene med mer gnistrende vellyd bør skaffe seg Live Reunion albumet fra 1981. Men for Loaded sin del er nyutgivelsen lydmessig sett like grei å ha i samlingen som originalutgivelsen.
Det gjelder nesten i like stor grad også Janus med sin mer komplekse lydproduksjon. Jeg foretrekker nok å lytte til min norske original (Vertigo 6317 750), men forskjellene er mindre enn for debutalbumet. Nyutgivelsen fra Sandem har også klart bedre lyd enn Akarma utgaven(e) som nok har lagt en større del av budsjettet til produksjon av omslaget. Akarma-omslaget må sies å holde upåklagelig kvalitet selv om det er en uoffisiell utgivelse. Dette er selvfølgelig et kostnadsspørsmål, men jeg skulle gjerne betalt mer for denne type mer robuste omslagsreproduksjoner, som for eksmepel også tyske Shadoks og USA-labelen Light in the Attic lager.
Så OK omslag og mer enn godkjent lydmessig fra Sandem. Noe som også gjør disse nyutgivelsene spesielt attraktive er de flotte reproduksjonene av plakatene, en i hvert album, og ikke minst historiefortellingen som man får i tre deler i innleggene. Jeg savner kildehenvisninger til artiklene og annet fra aviser og blader som er gjengitt her, og disse vedleggene kunne gjerne vært dobbelt så store slik at vi fikk historien om Aunt Mary fortalt enda mer inngående, men at Sandem legger så stor vekt på at nyutgivelser også kan inneholde historiefortelling, er noe andre norske aktører (og spesielt Universal) godt kan bli inspirert av.
Som vanlig har Sandem Records presset fargede varianter av disse nyutgivelsene, denne gangen kommer de i 300 eksemplarer, debutalbumet i rød transparent vinyl, Loaded i hvit, mens Janus har kommer i blå transparent, alt lekkert. Disse fargede variantene er det kanskje verre å finne i butikkene nå, men etter det jeg forstår skal etterspørselen etter variantene på svart vinyl dekkes opp med represser mot sommeren, så de blir tilgjengelige igjen gjennom vanlige kanaler etter hvert.
