Dette Rockgrass-bandet fra Oslo har kanskje et noe tilbakelent navn, men det er ikke mye chill verken i musikken eller omfanget av utgivelser de slipper i høst. Hele fire vinylsingler på rekke og rad, alle i flotte innpakninger og på farget vinyl. Hver av dem er limitert til 120 eksemplarer, hvorav 100 legges ut for salg. Det er tydelig at vinylformatet står høyt i kurs i salongen, noe også deres tidligere utgivelser Endelig singel (EP) og Live på Bredtveit (LP) gav klar beskjed om. Selv beskriver de musikken sin som «en festgraut av punk, disco, polka, metal, klezmer og bluegrass» og tyr til hjemmesnekrede sjangerbetegnelser som «true Norwegian blackgrass», «deathpolka» og «kamikazeklezmer». Mye humor her altså, noe som også kommer godt til syne i presentasjonen som følger disse sjutommerne. Her flommer det over av spenstig grafikk, gjerne med et sterkt retropreg, med kreativ inspirasjon fra annonser og annet fra gamle ukeblader og trykksaker.
«Slipp oss inn» / «Sosial antenne» starter kalaset med god akustisk feststemning, rosa vinyl, rosa innleggsark og et utbrettsomslag hvor bandmedlemmer er avbildet på gamle boksekort på innsiden. På baksiden finner vi en parodi på en fotonovelle, noe som var vanlig å finne som føljetonger i ukeblader fram til 70-tallet, og som også gjerne var høydepunkter for de som ellers ikke var i målgruppen for disse publikasjonene.
«Znaz» / «Mjød» er pakket inn på lignende vis, gult innleggsark, utbrettsomslag og grønn vinyl. «Znaz» har et litt mer elektrifisert lydbilde, med et sterkt ompa-driv tar de for seg de utfordringene vi nordmenn har i forhold til uilke balkanske språk. En låt som kanskje springer ut fra en turne nedover disse områdene i Europa, som ble en slags musikalsk borteseier, skal vi tro den lett fragmentariske reiserapporten i innlegget. «Mjød» er en banjoversjon av Kvelertak sin låt, tidligere gitt ut på Endelig singel EP-en, men her i et opptak fra den nevnte konserten på Bredtveit.
«Pomor» / «Dschinghis Feurio» kommer i et vanlig pappomslag, på rød vinyl og med et blått innleggsark. Språkutfordringene fortsetter med «Pomor», som er skrevet på russenorsk, blandingsspråket av nord-norske dialekter og russisk (med mere) som oppstod som et resultat av Pomorhandelen. Wikipedia sier at «nordmennene trodde de snakket russisk, mens russerne trodde de snakket norsk», noe som sikkert gikk bra med litt heimbrent innabords. «Pomor» er sterkt inspirert av det lille som er nedtegnet av dette språket (til sammen bare 400 ord), og norsk oversettelse følger med, sammen med litt historiefortelling. Med russisk-inspirerte toner blir dette et høydepunkt i singleserien. Her kan man faktisk lære noe nytt, og samtidig bli inspirert til å finne ut mer om dette spennende avsnittet av norsk/russisk historie.
Musikalsk sett får vi nok et høyedpunkt med «Dschinghis Feurio», en herlig blanding av det tyske Melodi Grand Prix bidraget fra 1979 («Dschinghis Khan») og Rammstein sin mer hardtslående og monumentale «Amerika», her omskrevet til «we’re all living in Mongolia». Et godt eksemplel på hvordan Salongörkesteret kan ta to helt ulike originallåter og smelte dem sammen i sitt eget uttrykk, som igjen er fjernt fra originalene. Her blir resultatet svært vellykket, et fint sted å starte hvis du ikke kjenner til bandet fra før.
«Fransk-tysk misantropologi» kommer også i et enkelt pappomslag, på gul vinyl og med et gult innleggsark. På den franske siden finner vi «Selavi», salongörkestersk for «c’est la vie». En kjapp historie som ikke skuffer med hensyn til hovedtittelen, og det gjør heller ikke «Schweine» på den tyske siden. Og med det har vi kanskje fått dosen med banjo og ompa for denne gang. Alle utgivelsene har flotte labler, men denne er kanskje aller stiligst, står godt til den gule vinylen.
Kan bestilles fra Salongplay Records eller hos Big Dipper, og skal også være tilgjengelig på Backbeat i Tromsø.
