Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
Steven H. Gardner fra San Diego stod bak en av de bedre musikkfanzinene i USA, kanskje ikke av de mest kjente, men Noise For Heroes dekket mye interessant alternativ rock fra 80-tallet og utover, ikke minst også dekket han den australske scenen inngående. Zina gikk inn i 1993, men ble tidvis videreført på nett til et stykke ut på 2000-tallet. Nå har Gardner samlet det meste av dette innholdet i 3 svært tykke bøker, som da dekker perioden 1980-2004: «Gardner’s collection offers profile to a lot of the forgotten indie bands of the latter ’80s/early ’90s who … created lasting music an stories well worth rediscovering.»- Som om ikke det var nok, så er Gardner også ute med de to første bindene av Another Tuneless Racket; Punk And New Wave In The Seventies. Begge på nesten 500 sider, og to bind til er planlagt. «Each page in each volume is packed, stem to stern, with prose, footnoes, and more prose, but less-than-zero illustrations, lists or cutesy sidebars of any kind. This is, in other words, a serious, borderline-scholarly undertaking by someone who has obviously invested his entire soul, if not his life savings, into the project … not only does Garner write well, in an engaging, witty, often self-deprecating style, he is obviously comfortable with the material.»
- Jeg har tidligere nevnt Dark sitt album Round The Edges ved et par anledninger. Nå er Void ute med en 2xLP utgave av denne britiske prog-obskuriteten fra UK, hvor den andre LP-en består av live-opptak fra en gjenforeningskonsert i 2011. Den er i følge skribenten her ikke så essensiell, men han skryter uhemmet av det originale albumet: «A veritable progressive masterpicece that is still finding new listeners after all this time, and rightfully so.»
- Lou Reed sitt album New York fra 1989 var med en smule skam å melde det første Reed albumet jeg kjøpte da det kom ut. Til gjengjeld ble dette et album jeg spilte mye, kjenner og liker svært godt. Nå har turen kommet for deluxe-treatment av albumet, og som bonusmateriale i denne 2xLP+3xCD+DVD pakken får vi blant annet demospor (både «work-tapes» og råmikser) og konsertopptak. Mange kunne nok ønsket å få det førstnevnte bonusmaterialet tilgjengelig litt rimeligere bare på CD-formatet, men her må man altså kjøpe full pakke. Den originale LP-pressingen er bra, selv om den presser inn ca. 58 minutter over 2 LP-sider, som er i overkant. Den remastrede nyutgivelsen her fordeler dette over 4 LP-sider, noe som isolert sett er en fordel, og kanskje et godt argument for å gå til anskaffelse av denne nyutgivelsen selv om man har den originale LP-en.
- Det skotske post-punk/new wave bandet Scars gav ut bare en LP (Author! Author!, 1980) og noen singler. Nå er Cherry Red ute med en 3xCD utgave av albumet som da kommer med mye bonusmateriale som singler, demoer og konsertopptak: «They were certainly among Scotland’s greatest punk-era acts … the real jewels in this crown lie in the unearthing of earlier demos and live cuts … Tim Barr’s well-written essay and a cache of cool images make up the accompanying booklet. Indispensible!». Den første singelen mangler her, og det finnes visstnok også opptak fra The Peel Show som ikke med her, men ellers en bortimot komplett pakke.
- Rolling Stones albumet Goats Head Soup (1973) har kommet i diverse utvidede utgaver, men kanskje ikke med så mye essensielt bonusmateriale: «If we’re being honest, it seems like this whole package – also available in even more expanded editions with live tracks – was just a vehicle for the three unreleased tracks.» Et godt argument for å gå for den rimeligste 2xCD utgaven.
- Ny Esoteric 3xCD samler: Living On The Hill: A Danish Underground Trip 1967-1974. Omtalen her noe kritisk, utgivelsen gir en fin oversikt over det danskene hadde å by på av psych/prog-relaterte band i perioden, men mye her er ikke så veldig interessant, en del blues/heavy prog som framstår som noe identitetsløse kopier av britiske band, i følge omtalen: «Some of the soloing’s as tedious and overlong as any pedestrian British blues-rock band managed … it’s best heard one disc at a time, though, to steer clear of getting overwhelmed by too much somber, ponderous riffage and winding near-epics at once.» Likevel, det finnes sannsynligvis neppe noen bedre samleutgivelse som dekker den samme materien, og som skandinaver er vi sikkert ørlite mer interessert i dansk rock enn anmelderen her. 36-siders hefte følger med. (Anmelderen i Shindig #110 er mer positiv, og gir 4 stjerner.)
- 3xCD utgivelsen 1978: The Year The UK Turned Day-Glo samler 79 punk/new wave/m.m. singler (A-sidene) fra det året, og det følger med et 48-siders hefte: «A really effective, evocative capsule of that years’ best British music.»