Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
Luke Haines tar for seg Sham 69 i sin spalte, og fokuserer spesielt på deres andre album That’s Life (1978) i en artikkel der han argumenterer sterkt og godt for en revisjon og oppvurdering av både bandet og spesielt dette albumet. Det er jeg ikke uenig i, faktisk så får alle deres tre første album mer enn godkjent fra meg, og That’s Life rullet rett som det var på spilleren hos meg på tampen av 70-tallet.- Fin artikkel om David Crosby, med gjennomgang av alle hans soloutgivelser, fra If I Only Could Remember My Name (1971) til Here If You Listen (2018). Med tanke på Crosby sin helsehistorikk så er det godt å se at han fremdeles har formen inne i en alder av 79 år. Her kommenterer han selv alle utgivelsene og forteller litt om historikken og omstendighetene rundt dem. Bare solodebuten fra 1971 står i min platehylle, så her må flere sjekkes ut, kanskje bør flere inn.
- Artikkel om Bobbie Gentry med fokus på konseptalbumet The Delta Sweete (1968), som nylig også ble gitt ut på nytt på vinyl, dobbel-LP med en del demo-spor som bonusmateriale. Det samme bonusmaterialet er også inkludert på den flotte og tidligere nevnte 8xCD samleboksen The Girl From Chickasaw County fra 2018.Â
- 5 stjerner til Super Deluxe Edition av Sign O’ The Times, Prince-klassikeren fra 1987, som her ledsages av en enorm mengde tidligere uutgitt materiale, det må vel være verdensrekord i så måte, med blant annet flere titalls låter som tidligere ikke har sett dagens lys. Kommer både i CD og vinylformat (8 CD-er eller 13 LP-er, begge pluss DVD). Bonanza for fans.
- Mye fokus på Eddie Piller Presents The Mod Revival i dette nummeret, annonse, intervju med Piller og en omtale av samleutgivelsen, som kommer som 4xCD eller en 2xLP med en del færre kutt. Piller står bak Acid Jazz labelen og er åpenbart en iherdig platesamler, men av typen som kan finne på å kjøpe 9.000 singler usett («… from a dealer in Florida, they took four months to get here and, when they finally arrived, I realised that they were all country-and-western … shockingly crap!») og enda mer suspekt: «I don’t have a record-player». Uansett, mod revival samleren er sikkert en fin sak, får 4 stjerner her, men hvor mange utgivelser av denne typen ser man hvor kompilatoren velger å avbilde seg selv på coveret?! Virker en tanke selvsentrert …
- 4 stjerner til dokumentarfilmen om Swans, Where Does A Body End?: «Throughout the film, Swans’ trajectory is framed as a spiritual journey.» Denne filmen fra Marco Porsia har jeg ventet på lenge, det tok nesten et par år fra den ble lansert som et crowd-fundet prosjekt, til filmen var klar. Den ble lang, over to og en halv time, pluss diverse bonusmateriale, og dette er selvfølgelig en etterlengtet utgivelse for fans. Dessverre finnes det ikke så mye footage fra de første årene, det meste her har vi sett før, men ellers kan jeg gjerne sitte i timevis og høre på Michael Gira snakke om musikk og relaterte (og urelaterte) filosofiske betraktninger. Swans er et stort band, Gira er en stor artist. Denne går inn på topplisten over musikkdokumentarer fra fjoråret.