Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
2-siders artikkel om Scott Walker, som gikk bort tidligere i år. Fin oppsummering av hans karriere, som mildt sagt har et musikalsk vidt spenn. Det er et godt stykke fra The Walker Brothers til hans samarbeid med Sunn O))) fra senere år. En stor artist. (Shindig! setter av 4 sider til sin hyllest i #92, og minner om boka The Impossible Dream: The Story of Scott Walker & The Walker Brothers.)- 4 stjerner til Not Yet Not Now, en 8xCD boks som samler opptak fra Peter Hammill sin 2018 «50th anniversary» turne. Kanskje ikke like essensiell som Pno, Gtr, Vox, Box; Eighty-Four Live Performances, 7xCD boksen fra 2012.
- 4 stjerner til The Yardbirds: Live And Rare, 4xCD+DVD boks fra Repertoire som samler materiale fra 1963-1968, og sånn sett overlapper en god del med Easy Action sin 5xCD boks Glimpses 1963-68. Den ble utgitt i 2011 og du må ut på bruktmarkedet for å få tak i den, så sånn sett er Live And Rare en velkommen utgivelse. En del poster på Hoffman-forumet tyder på at denne har jevnt over har bedre lydkvalitet enn det samsvarende innholdet på Glimpses. (Shindig! gir denne bare 3 stjerner i #92, skriver at CD4 «is pretty hard on the ear, avoiding most of the familiar BBC session tracks with a lot of tantalising tracks sourced from ropey off-air recordings.» De skriver videre at «collecting their catalogue is a combination of archaeology and Whack A Mole, involving navigating any number of varying reissues and boolegs and anye number of Jimmy Page-initiated inductions.» Det skal ikke være lett.) (Denne omtales også grundig i Ugly Things #51, hvor Riche Unterberger er avmålt positiv, og trekker blant annet fram at «the big find is a windy, outdoor seven-song Paris performance from April 30, 1967 that hasn’t shown up anywhere else, at least to my knowledge».)
- Full pott til nyutgivelsen av Saint Etienne: Tiger Bay, albumet fra 1994 som regnes som deres mest fullendte og noe av det beste fra 90-tallets UK pop/elektronika. Denne kom som 2xCD for et par år siden, men her er albumet fordelt over to 45RPM LP-er, mens en tredje LP inneholder bonusmateriale samlet under tittelen Remains Of The Day. Det følger også med en CD med enda mer bonusmateriale, pluss en 24-siders bok og diverse trykt materiale.Â
- To norske i jazzspalten: 3 stjerner til Mats Eilertsen sitt album And Then Comes Night, og 4 til Daniel Herskedal: Voyage.
- Ny Cherry Red samleboks som frister: Losing Touch With My Mind: Psychedelia In Britain 1986-1990 over 3 CD-er. Får 4 stjerner her (og like mange i Shindig! #91), og ikke uventet er dette en blanding av kjente navn og ting jeg knapt har hørt/lest om. Er nok en god del av det siste, men fra førstnevnte kategori: The Stone Roses, Spacemen 3, Paul Roland, Thee Hypnotics, Sun Dial, Robyn Hitchcock, Primal Scream, Pale Saints, The Legendary Pink Dots, Jeremy Gluck, The Shamen, The Charlatans, The Sneetches og Cleaners From Venus.
- Også en 3xCD samler fra Cherry Red, men litt mer nisjepreget: Birth Of A Nation – Inevitable Records: An Independent Liverpool 1979-1986. Mer essensiell er nok fjorårets (og tidligere nevnte) 5xCD utgivelse Revolutionary Spirit: The Sound Of Liverpool 1976-1988. Den førstnevnte får 4 stjerner her, men det kan se ut som at lydkvaliteten på Birth Of A Nation ikke er helt optimal, flere tilbakemeldinger på Amazon antyder dårlige lydkilder kombinert med lav dynamikk (brickwalling). Synd i så fall, ganske utypisk for Cherry Red at kvalitetskontrollen glipper såpass.
- Enda mer fra Cherry Red, denne gang under Grapefruit vignetten: Strangers In The Room: A Journey Through British Folk-Rock (1967-1973). Dette er også en 3xCD samler som får 4 stjerner her (og like mange i Shindig! #91: «a fascinating few hours spent down the rabbit hole of Brit folk-rock»), og som frister selv om det er mange kjente navn her: Fairport Convention, Sandy Denny, The Pentangle, The Incredible String Band, Michael Chapman, Steeleye Span, Spirogyra, Gary Farr, Strawbs, Bill Fay, Bridget St. John, Horslips, Joan Armatrading og Gerry Rafferty. Men som det sies i omtalen: «With 60 tracks to play with, it’s the obscurities that provide the greatest insights and entertainment, including Fresh Maggots and something called Oo Bang Jiggly Jan. A colossal achievement.» (Denne blir grundig omtalt i Ugly Things #51, hvor den sammenlignes med 3xCD samleren Dust On The Nettles, utgitt av Grapefruit i 2015: «I prefer that [altså Nettles] set to this, though they complement each other fairly well, not least because each has thick booklets with fascinating detailed track-by-track liner notes, spruced up by lots of period photos and memorabilia.»)
- Over til nye album, og som vanlig skrur jeg på hype-awareness filteret når jeg kommer over 5-stjernes tildelingene, men Weyes Blood sitt nye album Titanic Rising slipper lett gjennom, selv om en 4-er kanskje er mer passelig. «A grand, sentimental ode to living and loving in the shadow of doom. It is her most ambitious and complex work yet» i følge Pitchfork. «Imagining a dreamworld where Joni Mitchell’s late-’70s output was produced by Brian Eno» sier AllMusic. Det er Jonathan Rado fra Foxygen som har co-produsert her, og helt der oppe med Eno befinner ikke han seg, men det meste på Titanic Rising fanger meg langt lettere enn det Shindig!-favorittene Foxygen har gitt ut. Vakker California-melankoli i sedat, ja nesten sedativ, innpakking.
- Det er lett å like Sunn O))) sin dronemetal som konsept, men det er få utgivelser som har funnet veien inn i min samling. Litt av grunnen er at jeg synes dette egner seg bedre i hodetelefoner sent om kvelden, gjerne etter leggetid, enn over høyttalerne ut i stua til resten av familien. Med Steve Albini bak spakene har de med Life Metal gått for en hel-analog produksjon, og sendt en analog mastertape til vinylpresseriet. Anderson selv sier: «Warmth is an overused term in describing this thing, but that’s kind of what I felt like. It just had something that felt like it was kind of warm and all encompassing.» Så skal du ha en Sunn O))) LP i samlinga, er denne en å gå for. Finnes i diverse fargede limiterte varianter. I et lite intervju som følger 4-stjerners omtalen her kommer O’Malley også inn på samarbeidet med Scott Walker: «Working with him inspired med. Y’know, he was 72 when we made that record [2014’s Soused]. That’s what he’s doing when he’s 72? I’ve gotta step up my game!»
- Litt lunkent med bare 3 stjerner til Gong sitt nye album The Universe Also Collapses. Det justerer jeg lett opp til 4 (som da også Shindig! gir albumet i #91: «;elding lysergic rock and jazz elements into something that does much more than just flying the Gong flag – they break new ground.»).
- 4 stjerner til Maja S. K. Ratkje sitt album Sult, som tar utgangspunkt i musikken hun spilte til en ballettforestilling basert på Knut Hamsun sin roman. «A fantastical and hallucinatory ambience permeates throughout, Ratkje evoking both the dark and dusty streets of 19th-century Kristiania and the episodes of irrational bliss experienced by Hamsun’s protagonist.»
- 5 stjerner til Jon Savage sin bok This searing light, the sun and everything else: Joy Division: The Oral History.
- På tampen plukker RC ut de 10 beste «industrial» albumene fra 80-tallet over en side. Her finner vi blant annet Throbbing Gristle (Second Annual Report), Nurse With Wound (Chance Meeting …), SPK (Leichenschrei), Current 93 (In Menstrual Night) og Coil (Horse Rotorvator). Skal du bare skrape toppen av sjangeren kommer disse fort opp som aktuelle kandidater å sjekke ut.