Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
- Legger merke til at det i noe økende grad dukker opp stoff om indieband i Shindig! Når det gjelder retrostoff så har vel Shindig! eksistert såpass lenge nå at de også begynner å tygge på de samme tingene om igjen. Det skjedde med Mojo og sånn må det vel gå med Shindig! også. Nå er det lenge siden Shindig! droppet «psych, garage, beat, powerpop, soul, folk … for people who want more» headingen øverst på forsiden av bladet, men om det å utvide sjangerspekteret i indie-retning for å bøte på dette er en god løsning er jeg usikker på.
I forbindelse med at Creedence sine album nok en gang gis ut på nytt, denne gangen «mastered at half-speed at Abbey Road Studios», benytter Shindig! anledningen til å skrive om The Golliwogs. Det var navnet de fikk kastet på seg av plateselskapet før de etter hvert ble Creedence Clearwater Revival. De var naturlig nok ikke spesielt begeistret for dette navnet, og omstendighetene rundt dette er er en av flere artige historier vi får servert her. Ellers, når det gjelder Creedence album på vinyl, så anbefaler jeg som tidligere nevnt å gå for tidlige pressinger, som ikke trenger å være noe særlig dyrere å skaffe seg i pene utgaver i forhold til nye represser.- Artikkel om Circulus, folk-hippie-psych-prog band fra London, i anledning at de er ute med sitt album nummer 4, Birth. Til litt lunkne kritikker, og det er nok de to albumene som finnes på vinylformatet fra dette bandet som det i første omgang er verdt å sjekke ut. The Lick On The Tip Of An Envelope Yet To Be Sent (2005) og Clocks Are Like People (2006) ble begge gitt ut på Rise Above Records, selv om det vanligvis er langt tyngre saker vi finner fra den flotte labelen.
- The Troubadour Concerts 1969 er en 6xLP boks fra Demon Records som samler disse tidligere nevnte CD-utgivelsene med Tim Buckley konsertopptak: Venice Mating Call, Greetings From West Hollywood og Live At The Troubadour 1969. Fin sak, men langt dyrere enn CD-utgavene, og så vidt jeg kan se så er det ikke noe hefte med i vinylboksen, noe de separate CD-utgavene hadde.
- 5 stjerner til Bhopal’s Flowers sitt album Lovesongs & Psychedelic Tones. Presseskrivet melder at bandet «is composed of four main elements: a Rickenbacker, a sitar, a tampura and the spiritual science os Anthroposophy.» Gode hippietakter fra Montreal dette, feelgood bittersøt sommerpsych med fine vokalharmonier og pulserende instrumentering. Formelen er imidlertid ikke spesielt original og blir litt velbrukt etter hvert, og hovedvokalen er kanskje litt anonym, men spesielt de roligere låtene her fungerer bra. Ikke ofte man kommer over band med 3 utgivelser bak seg som man ikke finner spor av i Discogs, men du finner dem på Bandcamp, bare på CD av fysiske formater foreløpig.
- 5 stjerner til Joy’s Reflection Is Sorrow, det nye albumet fra Sharron Kraus, britisk singer/songwriter som gjerne blir satt i acid-folk båsen. De tre kuttene av albumet som er tilgjengelig på Bandcamp innbyr absolutt til å sjekke ut dette videre. Nedtonede reflektive låter som balanserer fint stemningsmessig mellom det mollstemte og lyse, svært lekkert arrangert og nydelig framført. Kraus har mange album bak seg, og mange samarbeidsprosjekter, men dette kan gjerne være hennes mest tilgjengelige. Et godt startpunkt må det i hvert fall være.
- 3 stjerner til Hawkwind sitt «unplugged» album Road To Utopia, hvor de altså gjør akustiske versjoner av sine egne klassikere. Vel å merke med Mike Batt sine orkestrale tillegg. Clapton bidrar på et spor her, men det blir litt venstreslowhandsarbeid over dette også, så karakteren her samsvarer nok med min interesse dette prosjektet.
- Soft Machine er igjen ute med nytt album som bare Soft Machine og ikke Soft Machine Legacy. Det betyr at noe juridisk har falt på plass, for det er vel ikke noen flere medlemmer fra tidlige dager med her enn det har vært i Legacy-varianten de senere årene. Musikalsk byr Hidden Details på solid prog-jazzrock, albumet får 4 stjerner både her og i Record Collector og beskrives som en ganske så frisk lytteopplevelse.
- Lunkne 3 stjerner til norske trioen Orions Belte og deres gitar-retro og stort sett instrumentale debutalbum Mint, utgitt på Jansen Plateproduksjon. «Mellow library psych … a hazy trip through the past where the guitars are set to maximum tremolo and absolutely noboby is working up a sweat.» Forestill deg norske Salvatore i slapp modus med Steinar Karlsen på gitar. Albumet høres bra ut, men det blir litt i overkant velkalkulert og en tanke sterilt.