Kategorier
Lest

Shindig! #76

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • The Monochrome Set er tilstede minst 3 steder i bladet, først i en halvsides annonse godt synlig på side 2, for 1979-1985: Complete Recordings og dere helt ferske album Maisieworld. Begge blir omtalt og får 4 stjerner lenger bak i bladet. Førstnevnte er en 6xCD samler med 52-siders hefte. Jeg har ikke noe med dem i min samling, dette London-bandet som mikset det arty og småodde med god popteft, så den samleren er aktuell til tross for en rimelig høy pris. CD-utgaven er limitert til 500 eksemplarer og koster nesten like mye som vinylutgaven, som er limitert til 700 eksemplarer. Så høy pris til tross, med slike begrensede opplag vil disse neppe bli billigere med tiden, og det er vel også tvilsomt om det kommer nye opplag med det første. Også av interesse er den kommende 3xCD utgaven av deres tredje album, Eligible Bachelors fra 1982, som da inneholder mye bonusmateriale.
  • «Classy melodies plucked from a dream and shimmering psych-pop». Slik presenteres det nye albumet Performer fra (Ben) Montero i en liten artikkel framme i bladet, men albumet får bare 3 stjerner lenger bak. «The best tunes resonate, and there is an epic sense of the lysergic througout but Performer often sounds like a mix of other contemporary artists who use the same musical blender». I referansene til Montero sin soft-psych pop finner vi blant andre Wings, 10cc, ELO og Supertramp, alt bra, og det er Performer også, men låtene når ikke helt opp til inspirasjonskildene.
  • En annonse for Ugly Things nummer 45 minner meg på at jeg faktisk ligger litt etter her, abonnerer ikke så her må det bestilles. Nummer 46 er også ute nå, da mangler jeg 3 utgaver. Porto til Norge er dessverre uakseptabelt dyrt fra UT sin egen nettbutikk i USA, så her er det greit å se etter alternativer. Britiske Spin CDs kan være et alternativ.
  • Stor artikkel om Hawkwind i anledning utgivelsen av At The Roundhouse fra Cherry Red, tilgjengelig både på CD+DVD og som 3xLP. Den inneholder et opptak fra mai i fjor, en konsert som blant annet markerte at det var 45 år siden Hawkwind først spilte der.
  • Enda større artikkel om Love sitt album Forever Changes, som har 50-års jubileum i år. Det betyr selvfølgelig at albumet også kommer i jubileumsutgave, den slippes 6. april, fra Rhino, en 4xCD/DVD/LP boks med bok. Her finner vi stereo/mono-mikser, alternative mikser og diverse singler og outtakes, også noe småtteri som ikke er tidligere utgitt. DVD-en inneholder digital lyd i 24/96 kvalitet pluss en promovideo fra 1968. Boka er innbundet og forsvarer pengene man må ut med for å skaffe seg denne praktutgaven av dette praktalbumet. Hvis du ikke har Forever Changes fra før er det på høy tid at denne klassikeren blir en del av samlingen din, om ikke i dette deluxe-formatet så bør i hvert fall albumet stå i hylla.
  • De tidligere nevnte 4xLP samlerne med Bert Jansch fra Earth Recordings er flotte saker. A Man I’d Rather Be (Part 2) strekker seg over perioden 1967-1973 med albumene Nicola, Birthday Blues, Rosemary Lane og Moonshine, og får 5 stjerner her.
  • Franske Monster Melodies har gravd fram en psych-godbit fra arkivene. Calcium fikk bare gitt ut en single, i 1969, men det nye selvtitulerte albumet inneholder innspillinger fra samme periode som aldri før har sett dagens lys. «Imagine Stereolab formed in late ’60s Paris … it seems criminal that these tapes have remained unreleased until now.» Finner ikke noen lydsnutter der ute annet enn A-sida på singelen som ligger på YouTube, men skrytet i denne 5-stjernes omtalen lover bra. Singelen er forøvrig også med på albumet, som er utgitt på grå marmorert vinyl i 1000 nummererte eksemplarer.
  • Nytt album fra Hendrix-arkivene med uutgitt materiale, Both Sides Of The Sky får 4 stjerner her og vil finne sin plass i hylla ved siden av de tilsvarende utgivelsene Valleys Of Neptune (2010) og People, Hell and Angels (2013).
  • 3xCD boksen The A&M Years med britiske Stealers Wheel (med blant andre Gerry Rafferty) får 4 stjerner og med rette kommenteres det i omtalen at lydkilder ikke er oppgitt, i motsetning til de flotte nyutgivelsene på vinyl av deres to første album fra amerikanske Intervention Records. Både den selvtitulerte debut-LPen fra 1972 og Ferguslie Park fra året etter ble til Intervention-utgivelsene remastret av Kevin Gray og LP-ene presset av RTI, og disse utgivelsene er i følge Michael Fremer/Analog Planet bedre enn originalpressingene. I Record Collector sies det også at lydkvaliteten på denne 3xCD boksen ikke er spesielt bra, da hjelper det ikke at Caroline Records har spedd på med noen live bonuskutt, bedre å gå for Intervention sine nyutgivelser. Stealers Wheel er ikke verdens mest spennende musikk, men solid 70-talls melodiøs pop/rock av det mykere slaget.
  • Jonathan Wilson får bare 3 stjerner for sitt nye album Rare Birds, og når han her tar i bruk synther og trommemaskiner så blir resultatet også ganske annerledes enn forløperen Fanfare fra 2013. Det var et tidvis fantastisk album med 70-talls vestkyst-vibber så det holdt. Så jeg står nok over Rare Birds og jakter heller på en bra vinylpressing av Fanfare. Både US og EU pressingene av førsteutgaven av Fanfare var av variabel kvalitet, jeg har selv hatt et eksemplar av den blå EU-utgaven i hus, og den var ikke spesielt bra, betydelig med knitring flere steder. På Hoffman-forumet har også flere meldt om lignende problemer. Ser at Bella Union labelen presset Fanfare på nytt i fjor, denne gang på rosa og svart vinyl, mulig jeg sjanser på at de har fått sakene på stell denne gangen. Eller kanskje jeg venter til Fanfare kommer i en mer audiofil utgave, som albumet fortjener.

Â