Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
- Reklame for 45RPM 2xLP utgaver av 4 klassiske Brian Eno 70-talls album: Here Come The Warm Jets, Taking Tiger Mountain, Another Green World og Before And After Science. Tilbakemeldinger på Hoffman forumet tyder imidlertid på at man like godt kan gå etter 70-talls pressinger eller kanskje også de litt rimeligere EG Records pressingene fra 80-tallet. Det kommer også fram i diskusjonen her at US-nyutgivelsene er presset av GZ Media mens EU-nyutgivelsene kommer fra Optimal Media, og videre at GZ her er de beste. Relatert til dette meldes det om litt sviktende kvalitetskontroll fra Optimal generelt i det siste, det får vi håpe ikke er en trend som vedvarer. Kan selv skrive under på at GZ kan levere svært gode pressinger.
Nyutgivelsen av Lal & Mike Waterson sitt album Bright Phoebus fra 1972 får 5 stjerner. En noe obskur britisk folk-rock klassiker. Enda bedre synes jeg Lal Waterson sine to vakre soloalbum fra 90-tallet sammen med gitarist Oliver Knight er, Once In A Blue Moon (1996) og A Bed Of Roses (1999). Sistnevnte da gitt ut etter hennes bortgang. Once In A Blue Moon ble for øvrig gitt ut på vinyl av Three Black Feathers Records i 2010.- Stor artikkel om Johnny Kidd & The Pirates. Er ikke så interessert i 60-talls rock av denne typen egentlig, men dette var store inspirasjonskilder for blant andre Wilko Johnson, og Dr. Feelgood tok navnet sitt fra en av deres singler.
- Stor artikkel om Buddy Guy også, som inkluderer en liste over 12 essensielle album. Når jeg har ørten album med Hendrix og alle albumene til Stevie Ray Vaughan i samlinga, så burde jeg nok hatt mer enn bare det ene med Buddy Guy som er der nå, så her havnet en del på wantlista.
- Like stor artikkel om det Sør-Afrikanske prog-psych-bandet Freedom’s Children, som var aktive fra ca. 1967-1971. Så og si alle deres originale utgivelser er store samleobjekter og bortimot umulige å oppdrive i dag. Litt pussig da at ikke artikkelforfatteren nevner den flotte boksen fra Shadoks Music som kom i 2007, den samler alle deres tre album i form av flotte nyutgivelser, inkludert et innlegg med omfattende liner notes. Kan også nevne at Vernon Joynson går svært grundig til verks da han omtaler bandet deres diskografi i boka Dreams, Fantasies and Nightmares Revisited. Alt dette fortjent oppmerksomhet rundt et historisk sett unikt band som også lagde musikk som står seg.
- Artikkel med månedsvis gjennomgang av viktige hendelser i 1977, et vitalt år for rocken/punken, selvfølgelig.
- Japanske Boris graver seg ned i seigtflytende sludge/doom-metal på sitt nye album Dear. Det går visst saktere og tyngre for seg her enn på lenge, fra en av de mer eksperimentvillige ledestjernene i sin sjanger.
- Fire Records har presset opp nye vinylopplag av de 4 første albumene til det britiske post-punk/psych-pop/indie/new-wave/DIY/etc. bandet Television Personalities. Lydkvalitet er vel ikke kritisk for fans av dette bandet, så vi kan vel regne med at disse nypressingene fra Fire er gode alternativ til de smått ettertraktede førsteutgavene.
- Real World slipper 2xLP 45RPM utgaver av 3 av Peter Gabriel sine soundtrack: Birdy, Passion og The Lond Road Home. Ikke like essensielle som hans 4-5 første soloalbum, som for øvrig også finnes i samme format. Her er også Classic Records sine 200g utgivelser av disse albumene gode alternativer. Det går lange tråder på Hoffman forumet der disse sammenlignes, meningene er mange, men utgivelser fra Classic Records blir sjelden helt feil.
- 2xCD samleren Spaced Out: The Story Of Mushroom Records fra Cherry Red får 4 stjerner her. Da snakker vi ikke om den australske labelen som også ble etablert på 70-tallet, men den London-baserte med samme navn. Inneholder et spenstig utvalg over sjangre som prog, psych, jazz, folkrock, etc., og samleren går også tilbake til 60-tallet og forløperen Maximum Sound Productions. Et lass med obskure navn her, «A great comp» avsluttes omtalen med, 4 stjerner.
- Debutalbumet til den nye jazzrock-supergruppa Hudson får 5 stjerner, og det er kule saker John Scofield (gitar), Jack DeJohnette (trommer), Larry Grenadier (bass) og John Medeski (keyboards) har snekret sammen her. I tillegg til originale komposisjoner covrer de også låter av Bob Dylan, Joni Mitchell, Robbie Robertson og Jimi Hendrix. Dessverre ikke noe vinylutgave tilgjengelig foreløpig, bare CD.
- Cherry Red/Hear No Evil er ute med 2xCD utgave av Screaming Trees sitt album Dust fra 1996, CD nummer 2 er da fylt av bonusmateriale.
- 4 stjerner til det «nye» 70-talls albumet fra Neil Young, Hitchhiker, som består av akustiske demo-versjoner av låter som senere dukket opp på ulike album. Mange vil nok si at denne fortjener toppkarakter, en svært sterk samling av låter som også fungerer godt i drakten de presenteres i her, spilt inn i august 1976.
- Full pott til 3xCD samleren Milk Of The Tree; An Anthology Of Female Vocal Folk & Singer-Songwriters 1966-73 fra Grapefruit Records. Kommer med 44-siders hefte. Ingen låter med Joni Mitchell, Carole King eller Carly Simon (sannsynligvis lisens-relaterte årsaker til disse utelatelsene), men ellers et bredt utvalg av kjente og mer ukjente navn. Denne fikk 3 stjerner i Shindig!, en litt mer lunken omtale der, men da havner vi på 4 i snitt, som sikkert er greit.
- Johnny Rogan har publisert del 2 av sin massive The Byrds biografi, Byrds; Requiem For The Timeless Volume 2 er på vanvittige 1248 sider! Del 1 som kom i 2011 er nesten like omfattende, så dette er bøker som tar noen centimeter plass i bokhylla. Inkluderer en diskografi som beskrives som «epic», så med disse på plass bør The Byrds være tilstrekkelig dokumentert. Selv har jeg Rogan sin bok Timeless Flight Revisited fra 1997 i bokhylla, som vel da blir en slags tidligere utgave av disse to nye volumene, men med sine drøyt 700 sider får det holde.
- 5 stjerner til boka Feel The Music; The Psychedelic Worlds Of Paul Major. Her dokumenteres mye snadder fra den legendariske platesamleren/selgeren med base i New York som gjorde det til sin livs oppgave å fokusere på obskuriteter (gjerne med psykedeliske kvaliteter) ingen andre hadde brydd seg om tidligere. En fargerik og lekende redigert bok, full av visuelle underfundige vidunderligheter.
- 4 stjerner til boka Smashing It Up; A Decade Of Chaos With The Damned. «This highly engrossing book provides a comprehensive overview of the band’s first decade, packed with tales of rock’n’roll excess (some amusing, some less so) …». Høres ut som morsom lesning.