Lik fra Haugesund kom i fjor med sitt debut-album Kjetteri. Med en spilletid på litt over 25 minutter blir vel dette for et mini-album å regne, eller en velfylt EP. Det er ikke alltid like lett å høre at de synger på dialekt når vokalen svartner (og det hadde vært kjekt med et tekstark, men det følger ikke med), men vokalen drar ikke den veien hele tiden. De er ikke de første til å blande «vanlig» sang med ekstrem-metal stemmebruk, men de gjør dette bra. Låtene blander det mørk-melodiske og skrikende aggressive, uten at det blir sprekker i sømmene. Bandet beskriver seg selv som blackened hardcore, en fin oppsummering, men de har flere musikalske ingredienser å by på også.
De fleste låtene har et slags emo-drag over seg, og plasserer seg i nærheten av det som kalles screamo (med fare for at jeg her begir meg inn på sjangerglattisen). I partiene med «vanlig» vokal drar både den og gitarene mot det dystre, mot en offensiv variant av melankolien som kjennetegner en del instrumental post-rock. Disse litt roligere partiene har i seg litt ulike stemninger. Jeg hører spor av mørk og kjølig synth-pop i «Denver, CO«, et Kaizers-aktig rock-refreng i «Forakt», mens indiepop-estetikken sniker seg inn i «Vade Retro Satanas«. Den avsluttende «Vade Retro Satanas (Darkhan Remix)» blir et slags gimmick postludium, en Casio-synth blip-blop remake snarere enn remiks. Artig, men jeg blir mer sliten i ørene etter 10 sekunder av den enn av alle de andre låtene til sammen. De er alle solide, fra et band som blander god melodisk teft med svart intensitet. Tar gjerne en lytt til jeg.
Kjetteri er gitt ut på svart vinyl på labelen The Mind Is Everything Records, pent presset i 300 eksemplarer (eller 319 i følge Discogs). Kan bestilles fra The Garden eller direkte fra Lik.
