Kategorier
Lest

Shindig! #61

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Stor artikkel om Ian McDonald og Michael Giles, to ex-King Crimson medlemmer som gav ut albumet McDonald And Giles i 1971. En liten prog-klassiker som her får fortjent oppmerksomhet over 2 sider, med intervju med Giles. Her henvises det også til heftet som følger med A Young Person’s Guide to King Crimson, 2xLP samleren fra 1976, som kaster lys over historien.
  • Gerry Anderson sin tv-serie UFO fra tidlig 70-tall har jeg så vidt sett litt på tidligere, må være en av de mer visuelt sett fascinerende eksemplene på britisk sci-fi fra perioden. De fargesprakende futuristiske mote- og designfantasiene gjør nesten serien severdig alene. Stor artikkel her om den definitive Blu-ray utgaven som nå er ute. Barry Gray sin filmmusikk er kul den også, sjekk f.eks. «UFO Main Theme».
  • Overdrive!, andre del av en svært lang artikkel som går i dybden om Syd Barrett. Ikke så mye vi ikker har lest før, mente en kamerat, men fint lesestoff i anledning Pink Floyd, The Early Years boksen.
  • Stor artikkel/intervju med Steve Hillage i anledning den tidligere nevnte 22xCD boksen Searching For The Spark, en av årets lekreste utgivelser.
  • Lang artikkel om Tim Buckley, som også inkluderer en gjennomgang av hans albumproduksjon.
  • 16xLP boksen The Rolling Stones In Mono får ikke overraskende 5 stjerner. En flott utgivelse på alle måter, selv om boka som følger med ikke er like omfangsrik som den som fulgte med den tilsvarende Beatles boksen. Den sistnevnte hadde også en hel-analog kjede i forhold til lydproduksjonen, mens dette var vanskeligere å gjennomføre for Stones boksen, så her har lyden tatt en tur innom digitalisering. Resultatet er likevel svært bra i følge blant andre Fremer på Analog Planet bloggen.
  • Complete Third blir vel den definitive utgaven av Big Star sitt tredje album, en 3xCD boks som inneholder «every demo, rough mix, outtake, alternate take and final master known to exist for Big Star’s legendary Third album». Spilt inn i 1974 under turbulente forhold (bandet var i oppløsning og Alex Chilton var på tung psykisk nedtur), men ble ikke gitt ut før i 1978. Hefte følger med som forteller den noe kompliserte historien om de ulike demoene/miksene og tidligere utgivelsene som finnes. Utgiver er Omnivore Recordings, som i 2011 også gav ut en repro vinylutgave av testpressingen av 3rd som ble sluppet i 1975.
  • Det britiske folkrock bandet Eclection sitt selvtitulerte album fra 1968 gis ut på nytt på CD av Esoteric. Verdt å nevne fordi sentral her er nordmannen Georg Hultgreen/Kajanus, som senere ble med i Sailor.
  • Nok en utgivelse fra Hendrix-arkivet: Machine Gun; The Fillmore East First Show 12/31/1969. 2xLP med 8-siders hefte. Deler av opptak fra samme konsertserie finnes blant annet på Band Of Gypsys og Live at the Fillmore East, men det meste her er ikke utgitt offisielt tidligere. 5 stjerner.
  • 5 stjerner også til nyutgivelsen av Texas-bandet Midlake sitt album The Trials Of Van Occupanther fra 2006, her med bonus 7″ med to uutgitte kutt. Vakker folkrock med flotte harmonier.
  • Toppscore også til Pentangle: Finale; An Evening with Pentangle, som dokumenterer reunion turneen fra 2008. Både Bert Jansch og John Renbourn har vært involvert i lydproduksjonen her, men ingen av dem er dessverre lenger med oss når utgivelsen endelig ser dagens lys. Folk/folk-rock blir ikke stor vakrere enn dette.
  • Så har turen kommet til Stand Up i serien av deluxe nyutgivelser av Jethro Tull sine klassikere. 2xCD+DVD utgaven har fått undertittelen The Elevated Edition, og med 112-siders hefte, albumet i original stereo miks, ny Stewen Wilson miks, BBC Sessions, konsertopptak fra Stockholm 1969 (også noe som film), singler, radio spots, med mere, så blir dette bonanza for fansen og 5 stjerner her. Likevel så er det verdt å nevne at det finnes en annen 2xCD+DVD utgivelse av Stand Up fra 2010, med litt overlappende bonusmateriale, men som kan skilte med en konsert fra Carnegie Hall i 1970.
  • The Lemon Twigs sitt album Do Hollywood får også toppscore for deres eklektiske, springende og smått hektiske psych-pop. Det nærmeste vi kommer her hjemme må være Meta Forever i Metronomicon Audio stallen.
  • The Orange Drop (Philadelphia) sitt album Stones In Love bør sjekkes ut hvis du har mer sans for psych-pop av den mer rolige, drømmende, flytende typen. Skikkelig vintage-drag over gitarlydene her. Ikke det første fra UK Mega Dodo labelen som treffer meg rimelig bra. 4 stjerner er vel fortjent.
  • The Urges fra Irland får 5 stjerner for albumet Time Will Pass. Autentisk gitar- og keyboardsound, blåsere og gode låter gjør vel dette til en vinnerpakke for fans av 60-talls rock. «Strong lyrics and wonder arrangements make all songs stand out», 5 stjerner, men det er mer godt håndverk enn innovativt. Bør vel sjekke ut debuten Psych Ward også.
  • Med artistnavnet Vinyl Williams er det vanskelig å ikke fange min oppmerksomhet. «Dreamy, shimmering synth-pop» fra LA, 4 stjerner for Brunei, som er 3. album fra fyren som egentlig heter Lionel Williams. Referanse som trekkes fra er vel på en måte dekkende men likevel langt fra uttrykket her i sum: Tangerine Dream, Air, Stereolab, Slowdive. For meg ble de noe syntetiske trommelydene litt vel distraherende.
  • Som tidligere nevnte ble Wolf People tildelt en lengre artikkel om innspillingen av deres nye album Ruins. Her er albumet anmeldt til 5 stjerner.
  • 5 stjerner til DVD+2xCD utgivelsen What Happened, Miss Simone?, som da er en dokumentar om Nina Simone. «A no holds barred masterpiece», inn på må-se lista. (For øvrig 5 stjerner fra Record Collector også.)
  • Altamont. «Rock’s darkest day», «the biggest bummer in rock history», mye har vært sagt og skrevet om festivalen som gikk til helvete 6. desember 1969, og markerte mer enn ett vendepunkt i rockhistorien. Den nye boka til Joel Selvin (Altamont) får 5 stjerner, er et resultat av «30 years of research», og er vel da et godt utgangspunkt for å få overblikk over hva som skjedde, og kanskje delvis hvorfor.