Crazy Horse er mest kjent for å være backingbandet til Neil Young, utvilsomt en av rockens mer fortreffelige kombinasjoner, men de har også gitt ut egne album. Den selvtitulerte debuten fra 1971 regnes for å være det beste, de to neste bar tydelig preg av gitarist Danny Whitten sin bortgang (Neil Young skrev «The Needle and the Damage Done» med ham i tankene) og at andre prominente medlemmer som Nils Lofgren og Jack Nitzsche trakk seg ut. På Crazy Moon fra 1978 fant derimot kjernen i bandet, bassist Billy Talbot og trommis Ralph Molina, tilbake til godformen, sammen med den nye vokalisten/gitaristen Frank Sampedro.
Låtutvalget er variert, og det er noen godbiter å finne her for de som liker 70-talls amerikansk vestkystrock, men det er likevel ikke til å komme unna at den største faktoren som bidrar til at Crazy Moon er et album man trygt kan gå til anskaffelse av, er at Neil Young bidrar på hele fem av kuttene. Høydepunkter i så måte er den vakre «Going Down Again» med flerstemt sang og lett gjenkjennelige gitarsoloer fra Young. På hans soloer i «Downhill» går det flere hakk mer intenst for seg, og her er det ikke vanskelig å høre likheter med den ekkofylte og smeltende overstyrte gitarlyden som preget Rust Never Sleeps turneen fra samme tid, og som kan høres på Live Rust, N.Y. & Crazy Horse sitt klassiske doble livealbum fra 1979, som alle bør ha.
Nå er det sikkert mulig å skaffe seg en rimelig pen originalutgivelse av Crazy Moon for en overkommelig sum, men det som gjør denne nyutgivelsen til et aktuelt alternativ er at britiske Dust Bug Records har valgt å gjøre dette til en helanalog produksjon. De dokumenterer også hele signalveien fra det originale kvarttoms-båndet til vinylgraveringen, en type produktopplysning jeg gjerne skulle sett at andre labler også var flinkere til å ta med. Selve vinylpressingen er også upåklagelig, så her snakker vi nok om en utgave som sikkert vil kunne matche en strøken originalutgivelse og vel så det. Jeg har ikke noe slikt å sammenligne med, men kan skrive under på at dette høres bra ut, og vil gi en hyggelig lyttestund foran stereoanlegget. Utgivelsen kommer i totalt 800 eksemplarer, 500 på blå vinyl og 300 på svart vinyl, levert som seg hør og bør i foreded innercovre. Begge opplagene er nummererte og kommer med et 4-siders tekstinnlegg, hvor Ralph Molina har mimret over en hel side, og beskriver stemingen rundt innspillingen av albumet på en måte som smitter over når man lytter på albumet:
«The Crazy Moon album … long ago … I believe Poncho [Frank Sampedro] came to my house, back then I’d sleep till afternoon … lol … he had a studio at his home in Thousand Oaks I believe … we just began recording, we all had songs … not much to it .. it was a great time … Billy, Poncho and me all lived close to each other, we decided to cut Crazy Moon … I know it felt good doing it …»
Kan bestilles fra Dust Bug Records.
