Vestnesingene Afterglow slapp sitt debutalbum på tampen av fjoråret, og satte vel en slags uoffisiell norgesrekord ved at hele fem av medlemmene spiller gitar på albumet. Nå er det riktignok «bare» tre av dem som utelukkende trakterer det instrumentet (Trond Frostad, Svein Ivar Slaaen og Nils Olav Talberg), Trond Salthammer og Rune Weiberg Olsen spiller i tillegg keyboards og sistnevnte er også bandets vokalist og hovedlåtskriver. Med trommeslager Hugo Hansen, Hallvard Grebstad på bass og Janne Holseter og Marit-Ellen Lund Salthammer som faste korister blir dette et stort band. De 9 medlemmene er oppstilt på rekke og rad på et bilde på inneromslaget, det ser både bredt og litt amerikansk-inspirert ut.
I hvor stor grad bandet er inspirert av sørstatsrock skal være usagt, men at Afterglow har amerikanske rockrøtter er det liten tvil om. Jeg synes å høre sporene etter Lynyrd Skynyrd og Allman Brothers, for eksempel i en låt som «Rocky Road», en av to låter hvor de også får hjelp av Rune Bjermeland på orgel/keyboards. Gode, men beherskede gitarsoloer, både med og uten slide, får vi allerede i den slentrende åpningslåten «Wildfire». Den rene bluesrocken er også godt representert med låter som «One Way Track» og «Rambler». Førstnevnte lar vokalen gå gjennom en forvrengt megafon og kjører på med tradisjonstro twin-lead gitarer, mens «Rambler» igjen viser at slide-gitaren også beherskes til fulle. «Got To Get Along» derimot glitrer med sin effektfulle bruk av orgel.
Låter som «Sound Of Freedom» og «Take A Look At Yourself» er enkelt oppbygd, sirklende rundt en grunnakkord eller bassbase, og er mer repeterende og suggererende av natur. Dette er låter som lett kan dras litt ut i konsertsammenheng, men her framstår de som akkurat passe lange. Når den utypiske og lett psykedeliske «Got To Let It Go» toner ut kan man bare konstatere at den musikalske kvaliteten man kan finne mellom høye fjell og trange fjorder her i landet er betryggende høy. Og når låtene jevnt over også holder såpass høy kvalitet som her, er det lite å utsette på denne debutplata.
Man kunne kanskje frykte at det fort kunne gått over styr med så mange gitarister i bandet, men det er ingen antydninger her til noen intern konkurranse om verken volumet eller fokus. Tvert i mot er det en velbalansert produksjon som preger hele albumet, som også høres enhetlig ut til tross for at låtene ser ut til å være spilt inn i minst tre omganger fra 2013-15. Albumet er produsert av Jonas Høgseth, Robert Opsahl-Engen og keyboardist/gitarist Salthammer, og de har alle gjort en strålende jobb med å ivareta livefølelsen. Her høres alt organisk og levende ut. Afterglow sitt uanstrengte debutalbum viser at akkurat denne type rock kanskje blir aller best ivaretatt litt utenfor de urbane trendstrøkene.
Denne vinylutgivelsen burde få distribusjon gjennom de kjente platebutikkene på nett, men foreløpig må du kontakte bandet via Facebook for å få tak i albumet. Førsteutgaven er limitert til 300 eksemplarer.
