Denne norske klassikeren ble nyutgitt av tyske Shadoks på vinyl i 2012 og på CD i 2013. På disse utgivelsene kunne vi for første gang siden originalutgivelsen fra 1967 høre hele albumet i full stereo. Alle andre offisielle nyutgivelser, inkludert vinylutgivelsen på Karussell fra 1976, har av en eller annen uforklarlig grunn mono lyd fra kutt nummer tre og utover. Dette gjelder også den digitale versjonen som i dag er tilgjengelig på WiMP, og dessverre også denne helt ferske nyutgivelsen på CD fra britiske RPM. Skal du ha denne på CD bør du derfor gå for Shadoks utgivelsen for å få lydkvaliteten dette albumet fortjener, nærmest slik den opprinnelig var på den originale utgivelsen fra 1967. Både RPM og Shadoks CD-ene kommer med hefter, men også her stiller Shadoks sterkere, blant annet med flere flotte bilder. RPM-utgivelsen har riktignok et bonusspor, «Dead Man’s Tale» fra Terje Rypdal sitt soloalbum Bleak House fra 1968, men det veier neppe så tungt i denne sammenhengen.
For å illustrere hvor stor denne forskjellen er legger jeg her ut 30 sekunders lydkutt hentet fra henholdsvis Shadoks sin nyutgivelse på CD (2013, Shadoks Music 131) og denne nye fra RPM (2015, Retro 964):
- 3. «Ain’t No Use» (RPM)
- 3. «Ain’t No Use» (Shadoks)
- 10. «Do You Dream» (RPM)
- 10. «Do You Dream» (Shadoks)
Det kan høres ut som om RPM-utgivelsen har litt mer bass og trøkk, men Shadoks-utgivelsen har bred stereo og dermed også et luftigere og mer «eterisk» lydbilde. Jeg kan vanskelig forestille meg at noen foretrekker å lytte til RPM-utgivelsen sin monolyd, som også høres hardere og mer grovkornet ut i forhold til lyden på Shadoks-utgivelsen. Shadoks har forøvrig hentet lyden til sin nyutgivelse fra originale masterbånd oppbevart ved Nasjonalbiblioteket. Ønsker du å høre kutt 3-10 med den originale stereolyden må du altså enten skaffe deg den originale vinylutgivelsen på Polydor eller Shadoks sin nyutgivelse på CD eller vinyl (selvfølgelig det beste!). Det er mulig at noen av de ulike uoffisielle utgivelsene som finnes av denne er rippet fra den originale LP-en og har stereolyd, men verken vinylutgivelsen på Wohn Records (uoffisiell, men ble også solgt her i landet) eller den offisielle vinylnyutgivelsen på Karussell fra 1976 har det. Som nevnt er det heller ikke stereolyd å få fra WiMP, så hvor den digitale lyden kommer fra her kan man bare lure på. Kanskje fra den offisielle CD-utgivelsen på Polydor fra 1990? Den har heller ikke stereolyd på spor 3-10.