Schtonk! er en trio som deler to av medlemmene med «rockgrass» bandet Salongörkesteret, Bjørnar Olsen og Rune Soløy, som i den sammenhengen spiller henholdsvis mandolin og banjo. Her er dette byttet ut med elektriske gitarer, og de tar seg av sang, mens Eirik Øvensen har kommet med på bass. En ASR-X nevnes også, da brukes vel den til det rytmiske bidraget, med mere. Noe særlig mer med rene fakta om innholdet finner vi verken i omslaget eller i visuelt prangende heftet. Omslaget og innpakkingen til denne vinylutgivelsen viser at her er det en gjennomtenkt presentasjon vi har i hendene. Mye arbeid må ha blitt lagt ned i utformingen av omslaget og ikke minst heftet som er på 16 sider med fargetrykk i LP-størrelse. Innholdet her er en ren kavalkade med fråtsing i diverse exploitation og subkultur-relaterte temaer.
En viss pekepinn på hva som har inspirert det musikalske innholdet her får vi via et utvalg kassetter som er avbildet under vignetten «kan inneholde spor av». Her finner vi blant annet Perrey and Kingsley (elektronika-pionerer), The Sparkles, dEUS, Wire, Kali Bahlu, Seigmen (Total), Bloodloss, Butthole Surfers, Biohazard, The Fall, Isis, pluss diverse film/filmmusikk-referanser: Demons 2, Bloodsucking Freaks, Forbidden Planet, The Great Dictator (tror jeg), Futurama og Urotsukidoji (erotisk horror manga).
Om Schtonk! er satt sammen av alle disse ingrediensene skal jeg ikke ha sagt, men ikke uventet går dette i musikalsk sprikende retninger. Fuzzgitarer dominerer i ulike retrokledninger, synthtoner fargelegger med et bredt utvalg av vintagefasetter, og måten det synges på varierer også gjennom albumet. Den syntetiske perkusjonen fungerer bra, også her har de knottet fram mye variasjon. Et visst industrielt preg tilfører dette siste til tider, men å sette noen generell merkelapp på dette albumet som helhet er ikke lett. Elektro-post-punk vil kanskje dekke noe, men deres egen betegnelse «psykedelisk industriell avantgarage» er nok et minst like godt forsøk. I tillegg til den musikalske referanselisten de selv presenterer kan jeg for min del føye til såpass ulike band som Chrome, Ministry, og norske Montasje (Presence!), Seigmen og Gartnerlosjen, alle navn som krysskoblet/kortsluttet i hodet i kortere tidspunkter under lytting til Strid. Et desidert høydepunkt på albumet er deres selvsikre og vuggende versjon av The Fall sin «In The Area».
Alt i alt en svært attraktiv vinylutgivelse, spennende musikalsk innhold pakket inn på en måte som er et eksempel til etterfølgelse. Utgitt på deres egen label Salongplay Records og kan bestilles fra Schtonk! på Bandcamp, Tiger eller Big Dipper.
