Carsten «Cesh» Holt har lang fartstid i ulike musikalske sammenhenger. Vi finner han blant annet som medlem i Memphis News og Paal & Paal Band mot slutten av 80-tallet, hvor Paal Flaata også var medlem. Ellers står navn som Scream Opera, Neperud og The Bones Of My Uncle på resymeet til Holt, som nå er ute med sitt debutalbum under artistnavnet Cesh. I fjor vår pakket han bass og gitar og dro til Greaseland Studios i San Jose, California, der han teamet opp med blant andre Kid Andersen, bluesgitaristen fra Telemark som har gjort karriere i USA. Andersen er en sentral samarbeidspartner på dette albumet, hvor både han og Holt trakterer de fleste instrumenter med unntak av trommer, som spilles av Jay Hansen.
Alle låter her er signert Holt selv, to co-skrevet sammen med Andersen, og som presseskrivet antyder er dette et album med låter solid plantet i en rocktradisjonen hvor både country og blues er klare ingredienser. Av referansene som listes kan jeg skrive under på Rolling Stones, Gram Parsons og til en viss grad Beatles og Dream Syndicate, mens David Bowie og The Stooges kanskje blir litt vanskeligere å høre sporene av. For min egen del kan jeg derimot plusse på med Neil Young («Out Of Tune»), George Harrison (hør gitaren på «Dream Love»), litt Bachman Turner & Overdrive (i den Stones/»Honky Tonk Woman»-aktige «Hey Good Looking»), og Jerry Lee Lewis piano-r&r i «Down Again». Av de roligere låtene hører vi skygger av The Band i «Buried In The Haze», mens countryballaden «Nobody Denies» har koring som kan minne om god gammel Ry Cooder årgang. Enkelte av mid-tempo låtene kan kanskje minne om Lenny Kravitz, men han har jo også plukket ting fra felles inspirasjonskilder. En fint balansert album har det blitt, som sikkert vil glede mange lyttere med sans for gitarbasert rock med sterke bånd bakover.
Vinylutgaven av albumet har blitt en virkelig flott sak, utbrettsomslag med spreke fargetegninger av typen vi finner på The Birthday Party sitt Junkyard album. Pressingen er flat og fin også. 100 kom på oransj vinyl, som nok er vanskelig å oppdrive nå, mens 500 er presset av utgaven på svart vinyl. Sistnevnte kan besilles fra Big Dipper eller The Garden.
