Ardor ble gitt ut i fjor, men vinylutgaven kommer først nå, fra Panorama Records, på deres Pancromatic label. The Opium Cartel er prosjektet til gitarist og låtskriver Jacob Holm-Lupo fra det norske progrock-bandet White Willow. På Ardor har han fått hjelp av ganske mange musikere, sentralt er Mattias Olsson, kjent som trommis i Änglagård, men her bidrar han også på keyboards og gitarer, instrumenter som også Holm-Lupo selv tar seg av. Vi finner også tre White Willow medlemmer til her: Ketil Vestrum Einarsen (fløyter på tre låter), Ellen Andrea Wang (bass på en låt) og Lars Fredrik Frøislie (keyboards på flere kutt, trommer på ett, også kjent fra Wobbler og Tusmørke for å nevne noen av mange andre sammenhenger). Til slutt har vi engelskmannen Stephen James Bennett som bidrar på keyboards på enkelte låter (pluss sang på to), og jazz-saksofonisten Harald Lassen på «Mariner, Come In».
At dette er mer et prosjekt enn et band, skjønner vi også når vi får høre hele fem ulike vokalister, i tillegg til at Holm-Lupo selv synger på et spor. I tillegg til Rhys Marsh og Alexander Stenerud, finner vi Venke Knutson som synger på flest låter, og står for et kuttene her hvor vokalen på en måte drar låten, en noe overraskende cover av Blue Öyster Cult sin klassiske ballade «Then Came The Last Days Of May». Her er tempoet skrudd et hakk ned i forhold til originalen, instrumentene legger seg i bakgrunnen slik at teksten sin tragiske konklusjon får god anledning til å tre fram. Denne versjonen er både stemningsfull og vakker, men det skal selvfølgelig noe til å toppe originalen. Stenerud kan minne litt om Morten Harket i måten han synger på i sine bidrag, men det er Tim Bowness fra Porcupine Tree relaterte No-Man (og Henry Fool) som med «Silence Instead» står for det aller sterkeste bidraget på vokalsiden, svært vakkert har det blitt. Eller er det verdt å nevne den over 10 minutter lange avsluttende «Mariner, Come In», som etter hvert vender seg mot en litt småmørk film-noir aktig stemning, mye på grunn av Lassen sin saksofon.
Stort sett beveger Ardor seg i et musikalsk landskap hvor 80-talls synthpop, elektronika og lettere prog-rock er hovedingrediensene, i et slags skjæringspunkt mellom Alan Parsons Project og a-ha. Gitaren har ikke fått så mye plass, synther desto mer, og selv om man kanskje kan høre en lett amerikansk AOR tendens et par steder, ligger alt til rette for en svært behagelig lyttestund foran stereoanlegget med denne vellydende produksjonen spinnende. Panorama har presset 300 eksemplarer på svart vinyl og 100 på hvit av denne utgivelsen, som kan bestilles i deres nettbutikk.
Oppdatert 14/10-2014: Den hvite utgaven er nå utsolgt fra Panorama, men kan ennå bestilles fra Big Dipper, mens den svarte kan skaffes fra både Big Dipper og The Garden.
