Bak bandet med det Walt Whitman-inspirerte navnet står poeten, forfatteren og multikunstneren og tidligere medlem av Kong Klang, Terje Dragseth sentralt. Han er låtskriver av mesteparten av materialet her, men også produsent Rune Tengs (Flying Crap) bidrar både på komposisjonssiden og som utøver. Sammen tar de i bruk en lang rekke instrumenter og effekter, mens flere andre bidrar for eksempel på gitar- og vokalsiden.
Når Dragseth synger nærmer vokalen til seg i enkelte tilfeller en estetikk som ikke ligger så langt unna kult-artisten Arvid Sletta. En personlig, men teknisk sett ikke helt skolert stemme, som stort sett lander støtt, selv om en låt som «I Know» nærmer seg faretruende reggae-fylle-karaoke. Men musikalsk sett er heldigvis ikke dette kuttet representativt for resten av innholdet. Her eksperimeres det friskt i mange ulike retninger, gjerne i form av repetetive og monotone låter: disharmonisk pling-plong, orgelhymner, industriell støy/metal, space-synther, rituell pseudo-joik, skeiv psychobilly og arty new wave.
Det fungerer kanskje aller best når Dragseth leser/snakker til musikken, da går tankene enkelte ganger til Famlende Forsøk, for eksempel på det dronende og delvis støyende høydepunktet «Det Som Er», og den forkynnende avslutningen «Stjerner Kan Du Bare Ønske Deg». «AAA» kan minne om et litt ustrukturert og mindre hardtslående Munch, mens den Chrome-aktige fuzz-forvrengte «Flowers Like Sunshine», og den noe Ministry-aktige «Trance Dance #1» også blir naturlige høydepunkter for et rockeøre. Del to av albumet er generelt sett litt mer rocka og strukturert, kanskje ikke så overraskende siden Tengs her bidrar mer på komposisjonssiden. Selv om albumet sett under ett spriker litt mye, bør det absolutt sjekkes ut av de som liker å ta turer utenfor den musikalske allfarvei.
Utgivelsen er en flott sak med utbrettsomslag, presset på hvit vinyl, limitert til 200 eksemplarer. Dette er forøvrig en av de første utgivelsene vi ser med Oslo Vinylfabrikk sin logo. I tillegg til at de har vært involvert i produksjonen av omslaget, har de stått for gravering av lakkmasterne. Selve pressingene er gjort på The Vinyl Factory i England, men senere skal også dette foregå ved Oslo Vinylfabrikk. Kan bestilles fra Tiger eller Big Dipper.
