To singleutgivelser for noen måneder tilbake fra Spidergawd traff både samlenerven til vinylfolket og den musikalske nerven til langt flere enn trønderfansen. Forventningene til debutalbumet ble fortjent skrudd opp, og det vil forundre meg om ikke utgivelsen vil havne høyt opp på listene over årets norske utgivelse. Som singlene gav løfte om får vi 70-talls rørvreng i overflod, også i form av en drivende fuzzbass som gir produksjonen og låtene et ekstra spark. Ellers skorter det selvfølgelig ikke på retro-analog effektbruk, for eksempel med en slags Leslie-effekt på vokalen på den kvarter lange «Empty Rooms», hvor bandet også tar seg tid til å vise mer variasjon og dynamikk i forhold til de øvrige låtene, som har et litt mer kompakt preg. Selv om albumet utstråler stor spilleglede og uten tvil er et solid stykke håndverk, så mangler kanskje det lille ekstra som kan løfte det fra kategorien «årets debutalbum» til en norsk tidløs klassiker. Når oppfølgeren kommer til neste vinter, kan de fort være der. Noen vil nok si at Spidergawd allerede er der, og kanskje er jeg en litt kresen lytter når jeg synes at variasjonene over velbrukte gitarriff ikke er rene innertiere over hele linja.
Omslaget fortjener definitivt noen ord, eventyrlig illustrert av franske Emile Morel. Et surrealistisk-psykedelisk og fargerikt omslag som kan minne om billedkunsten til en annen franskmann, Matias Klarwein. Hans bilde «Annunciation» ble brukt som omslag til Santana sitt album Abraxas, og visse fellestrekk med Spidergawd-coveret. Selv om begge disse omslagene kanskje utstråler mer psykedelia enn selve musikken på de to albumene, er det liten tvil om at innpakkingen til Spidergawd er en absolutt fulltreffer som bidrar sterkt til å gi utgivelsen en identitet. Alt for mange LP-omslag som gis ut i dag bærer fortsatt preg av arven fra 90-tallet, da de fleste omslag ble designet tilpasset CD-formatet. En av de lekreste utgivelsene fra Crispin Glover Records så langt er det også, og det sier sitt, for dette er en label som ånder for vinylformatet og legger flid i alle sine utgivelser. Legge merke til fargetrykk og tekst på innsiden av omslaget!
Dette albumet ble sluppet i januar, men førsteutgaven på lilla vinyl forsvant så fort ut at et nytt opplag på gul vinyl var ute på markedet bare få uker etter. Begge disse opplagene var på 500 eksemplarer, men 125 eksemplarer av førsteopplaget på lilla vinyl var nummerert og inkluderte Into Tomorrow singelen. Men etterspørselen var ikke dekket med det, i disse dager slippes det tredje opplaget, denne gangen på rød vinyl, i hele 1500 eksemplarer, hvorav 1000 skal distribueres utenfor Norge. Nå består jo Spidergawd av musikere med lang fartstid i andre kjente band, og Motorpsycho-faktoren veier nok tungt, men det er uansett ikke mange norske debutalbum som kan vise til lignende salgstall i nyere tid.
