Jeg har tidligere skrudd opp forventningene til tyske Shadoks sin nyutgivelse av The Dream: Get Dreamy, og nå når den endelig er her, er det en glede å kunne si at alle forventninger har blitt innfridd. Som nevnt i min forhåndsomtale, så gikk noe galt da den ble remastret i 1976 og gitt ut på Karusell. Fra og med spor nummer tre og utover er lyden i tilnærmet mono, og lydkvaliteten er generelt sett dårligere enn originalmasteren. Av en eller annen grunn er det denne underlegne 1976-masteren som har vært utgangspunkt for samtlige nyutgivelser i ettertid, inkludert den versjonen vi i dag finner på WiMP. Så for første gang siden originalutgivelsen får vi her høre albumet i full stereo i sin helhet, nydigitalisert og remastret direkte fra den originale mastertapen.
Nå bør jeg kanskje nevne at både jeg og flere kollegaer ved Nasjonalbiblioteket har vært involvert i forarbeidet til denne nyutgivelsen, så jeg er nok litt inhabil i forhold til å omtale resultatet, men jeg tror de fleste vil være enig i at også denne utgivelsen fra Shadoks holder gjennomgående høy kvalitet. Et av norgeshistoriens fineste plateomslag er flott reprodusert med hjelp fra opphavsmannen Knut Harlem, det følger med en stor poster med fargetrykk på to sider, med mange tidligere upubliserte bilder, blant annet fra fotografene Svein Boye Andersen og Rune Myhre. I tillegg finner vi nyskrevne liner notes fra Bjørn Skarsem, som forøvrig hadde albumet på sin topp-plassering under vår tidligere uoffisielle Norsktopp kåring her på bloggen. Han gir oss et utmerket overblikk over historien til The Dream. Omslaget er i tykk papp, LPen kommer i foret innercover, og pressingen er absolutt strøken.
Og lydkvaliteten? I forhold til alle andre utgaver der ute enn den originale førsteutgaven på vinyl, er dette nesten for en åpenbaring å regne. Jeg har hørt den digitale råkopien fra mastertapen, og det er ikke mye mer å hente der i forhold til det vi får presentert her. Det var en utfordring for produsent Svein Erik Børja å få kjørt The Dream sine mangfoldige ideer og høye volum ned på en fire-spors opptaker, og i ettertid er det lett å peke på enkelte ting vi kunne ønske var bedre. Det mest åpenbare er bassen, som til tider høres litt flyktig og udefinert ut, men ellers er det en fin og luftig produksjon med bred stereo-panorering og fet orgel og gitarlyd. Har du sansen for Terje Rypdal, må du selvfølgelig ha dette albumet, et viktig punkt i hans utvikling mot å bli en av Norges beste gitarister, og vi kan allerede her høre at han på god vei mot sin særegne signatur. Noen store vokalister var ikke The Dream, men som musikere og låtskrivere var det få som matchet dem her i landet. Obligatorisk rockhistorie. Kan kjøpes hos Big Dipper eller Panorama.
Til slutt kan jeg nevne at det eksakte opplaget er på 638 eksemplarer, men bare 500 er nummerert. En del av de unummererte er distribuert som promoer. I følge Shadoks er store deler av opplaget allerede forhåndsbestilt, godt over hundre til norske forhandlere og kontakter. Det er ikke ofte Shadoks presser opp nye opplag av sine utgivelser, men er interessen stor nok, kan nok det skje denne gangen.
