Det er lenge siden jeg har hørt et band i metalsjangeren ta for seg av andre sjangre på en så forfriskende og upretensiøs måte som Ørkenkjøtt gjør her på denne vinylsingelen. Utgivelsen er en smakebit på det kommende albumet Ønskediktet som slippes 23. mars på Nordic Records. Her går ekstremvokalen både høyt og lavt, men veksles med sang som kan minne om Seigmen, kanskje mest fordi de synger på norsk. Ellers spes det på med progressive avbrekk og en nesten schizofren variasjon, med for eksempel et kort flamenco-innslag i «Livets Frø», og «Profeten» avsluttes med seig tung bluesrock, en sjanger enkelte andre ekstrem-metall band knapt ville tatt i med ildtang, men Ørkenkjøtt skjemmes tydeligvis ikke over noe. Tøft og artig, jeg gleder meg til albumet. Singelen er produsert av Ihsahn (Emperor) og Heidi, som utgjør Mnemosyne Productions, kommer på Freshtea i 200 nummererte eksemplarer, og vil nok forsvinne kjapt. Kan bestilles fra Tiger eller direkte fra Freshtea, mens Big Dipper for tiden ikke har noen eksemplarer inne.
Forfatter: vinylknut
The Bevis Frond aka Nick Saloman er en institusjon i britisk psykedelia med en lang katalog av utgivelser bak seg, de fleste på den utsøkte labelen Woronzow Records, som Saloman startet på begynnelsen av 80-tallet. Det har vært stille noen år fra The Bevis Frond og Woronzow, men i fjor fikk vi et gledelig comeback med det nye studioalbumet The Leaving Of London, og nå vinyl 7″ EPen Estate, hvor vi får servert et knippe låter med virkelig rå garagerock. Ikke akkurat hi-fi produksjoner disse mono-opptakene som er plukket fra Saloman sitt arkiv. Lyd-estetisk befinner dette seg et sted mellom Dead Moon og norske The Dogs. Utgivelsen er limitert til 500 eksemplarer, kommer i et flott retro-utseende omslag, og kan bestilles fra utgiveren Respect Records via eBay. Du har kanskje noen måneder på deg før denne blir utsolgt, men jeg ville ikke ventet for lenge.
Shipwrecked: The Last Pagans LP
Hardcore er ikke en sjanger jeg har så mye av i samlingen, jeg har nok mer sans for den første pønk bølgen før tempoet ble skrudd opp fire hakk, og det ble vanskelig å skille låtene fra hverandre. Men det finnes selvfølgelig hardcore-utgivelser som er både fengende og varierte nok til at også utenforstående kan ha glede av dem, og The Last Pagans er et slikt album. I bunn og grunn er dette bare rå rock’n’roll og ikke alt her går i breakneck tempo heller. Shipwrecked består blant andre av straight edge veteran Ollie Andersen (Onward), som har produsert albumet og spiller trommer. Resten av gjengen har navnene Klas, Jon og Joar, og Facebook-siden deres kan tyde på at dette er et norsk/svensk band. LPen er gitt ut på tyske Crucial Response Records, og kan bestilles derfra på henholdsvis svart og hvit vinyl. Prisen er så rimelig at du kan kjøpe 2 eksemplarer og likevel holde deg under tollgrensa.
Seid blir nesten for veteraner å regne i norsk space/progrock-sammenheng, men såvidt jeg vet er dette deres første albumutgivelse på vinyl. De slapp noen tidlige vinylsingler på 35g Records, mens debutalbumet Among The Monster Flowers Again fra 2002 først slippes på vinyl senere i år. Det ser vi selvfølgelig frem til, men i helga var det releaseparty for deres flunkende nye album Magic Handshake, og en stor takk til JP som skaffet meg dette vinyleksemplaret. Vinyl er selvfølgelig det optimale formatet for denne musikken, og italienske Black Widow Records har som vanlig gjort en lekker jobb med innpakningen. Utgaven jeg sitter med har sølvtrykk på forsiden, utbrettsomslag og lekre innercovre (med sopper av tekst, selvfølgelig) som matcher lablene på de gjennomsiktige LPene. Pressingene er strøkne, og førsteinntrykket av musikken innfridde forventningene jeg hadde etter å ha lest omtaler som disse fra Krakelurium og Gaffa. Hawkwind og norske We er naturlige referanser, men sjekk ut JP sin brede dekning av Seid i Luna Kafé for en grundig innføring i dette fine norske ensemblet.
04.04.12: Kan bestilles hos Big Dipper og Platekompaniet.
Thick As A Brick fra 1972 hylles av mange som et av progrockens store konseptalbum, og bør selvfølgelig finnes i platehyllene hos progrockfolket, og helst i en utgave som har den originale medfølgende avisen. Nå kommer Jethro Tull, eller rettere sagt hovedmannen Ian Anderson, med en oppfølger til albumet. Hva vi kan vente oss 40 år etter? Noe får vi vite i intervjuet hos Classic Rock Revisited, men det er vel greit å ikke skru forventningene alt for høyt, noe Anderson selv humoristisk avslutter intervjuet med: «Don’t expect too much, I’m just a good talker». En liten skuffelse er det at gitarist Martin Barre ikke deltar, som sikkert er noe av grunnen til at albumet gis ut av «Jethro Tull’s Ian Anderson». Uansett, dette blir et obligatorisk kjøp for min del, selv om det ikke er signalisert noen vinylutgivelse foreløpig, bare denne CD+DVD utgaven. Lyden er mikset av Steven Wilson fra Porcupine Tree, så forvent vellyd, spesielt fra 24-bit stereo miksene på DVDen. Kan forhåndsbestilles nå fra Burning Shed, hvor du også kan bestille en TAAB2 t-skjorte, men vurder i så fall separate bestillinger for å unngå å havne over tollgrensa.
Vinyllabelen Kick Me Records sine første utgivelser var nettopp The Carburetors, og senere kom Jokke (Nykter og Trygge Oslo) og en lang rekke med Backstreet Girls LPer. Flotte saker har det vært hele veien, gjerne med ulike varianter for samlere, og det kommer derfor ikke som noen stor overraskelse at vi får hele 4 ulike utgaver av vinylsingelen med MPG-låta til The Carburetors. Utgaven på rosa vinyl har en singback versjon av «Don’t Touch The Flame» på B-siden (500 eksemplarer), mens de øvrige tre (på henholdsvis rød, hvit og blå vinyl) kommer med låten «Bullet» på baksiden og er presset i 250 eksemplarer hver. Nå har ikke jeg hørt «Bullet», men jeg var nok ikke så begeistret for MPG-bidraget at jeg kommer til å hive meg over alle variantene her. Dette er også såpass mange pressede eksemplarer totalt at samlemarkedet sannsynligvis vil forbli mettet en god stund. Kan kjøpes hos Big Dipper eller The Garden.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kjenner verken sjangeren neofolk eller Stone Breath sin diskografi spesielt godt, men etter det jeg har hørt så langt er dette et band jeg vil sjekke ut utgivelsene til, enten man kaller det neo-/acid-/strange-folk eller noe annet. Nå er nok ikke denne splitutgivelsen med Mike Seed / Language Of Light det beste startpunktet, da bør man heller starte fra begynnelsen, for kuttene fra Stone Breath på The Ætheric Lamp er ganske monoton og repetitiv akustisk klimpring inspirert av østens toner. Men tar du deg tid, er både Stone Breath og Mike Seed sine saker her verdt en lytt, er du av den utålmodige typen bør du stå over. Ellers er de fleste av Stone Breath sine tidligere utgivelser tilgjengelige, mest på CD, men det er CD-utgivelser av den flotte typen med spesielle pappomslag. The Ætheric Lamp kommer i en regulær vinylutgave limitert til 300, og denne med silketrykk limitert til 50, også den til en hyggelig pris, så raska på. Kan bestilles fra AntiClock Records. (Og da kan du for eksempel ta med Temple Music sin Children of the Sun CD, som også er limitert til 50 eksemparer og har håndmalte omslag, for en samlet pris godt under tollgrensa.)
Barry Adamson var bassist i såpass legendariske sammenhenger som Magazine og Nick Cave sine Bad Seeds, og de som av den grunn har valgt å følge hans videre solokarriere har sjelden blitt skuffet. Ikke alle hans soloalbum har vært like interessante, eller rettere sagt, det finnes en del bra på de fleste albumene. Stilarter blandes friskt og filmmusikk, det cinematiske, har ofte vært et element, uavhengig om det dreier seg om genuine soundtracks eller ikke. I Will Set You Free har stort sett blitt positivt mottatt, som i omtalen fra BBC, hvor du også høre lydsnutter av alle låtene. Albumet kan bestilles for eksempel fra Amazon UK, eller fra Adamsons eget nettsted, hvor de også tilbyr en «premium bundle» limitert til 25 eksemplarer,som blant annet inneholder en signert vinyl testpressing.
Det er gledelig å se at også Metronomicon Audio gir ut vinyl! Meta Forever slapp sitt flotte debutalbum Astroid Antics i 2006, en eventyrlig reise gjennom fiktive galakser ledsaget av snurrig DIY pop. Det medfølgende astroidekartet til den CD-utgivelsen hadde gjort seg utrolig bra på innsiden av et utbrettsomslag i LP-format. Men nå er de tilbake, denne gangen med en vinylsingle trilogi! Emerald Mindgames Part One viderefører de musikalske ideene fra Astroid Antics, samtidig som kvaliteten på selve lydproduksjonen er bedre. Meta Forever er noe av det beste Metronomicon har å by på, så her er det bare å henge seg på! Kan bestilles fra Metronomicon, hvor du også kan lytte på alle de fire sporene.
Bare flaks at jeg dumpet borti denne mens jeg kikket gjennom vinylnyheter fra Tiger. Beskrivelsen der gjorde meg nysgjerrig, og etter å ha lest omtalen til Øyvind Rones hos Groove, ble det innkjøp. Han sammenligner Krasnapolis med John Frusciante sitt album To Record Only Water For Ten Days, ikke dumt. Albumene har klare likhetstrekk, men er samtidig ganske ulike. Begge inneholder tildels udefinerbar musikk (indie/pop/DIY/elektronika/++), litt mørkt og passe eksperimentelt, men tidvis fengende. Der Frusciante bruker sin nedgravde rytmeboks, høres Krasnapolis litt mer organisk ut, og det er også et mer variert album sjangermessig, men begge har gått egne veier for å finne en alterantiv gromlyd. Jeg er usikker på hvem medlemmene i This is Music Inc. er, men tydeligvis har et par av dem tilknytning til Årabrot, og Jon Øvstedal nevnes som sentral i Groove omtalen. Helt klart en av fjorårets mest interessante norske utgivelser. LPen kommer med plakat og CD, og kan bestilles fra Tiger.