Forfatter: vinylknut

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Noen små endringer i layout fra og med denne utgaven av Record Collector, og i tillegg tar de etter Shindig! og har skilt ut plateomtaler av nyutgivelser i en egen seksjon.
• Reklame for et nytt livealbum med Wishbone Ash, Live At Glasgow Apollo 77. Fra tampen av glansdagene, og en del av Front Page News turneen, og en dobbel live-LP selvfølgelig. Denne konserten var ikke med i The Vintage Years 30xCD boksen, og blir dermed et obligatorisk kjøp for min del. (Får 4 stjerner og mer enn godkjent i Record Collector #489).
• Luke Haines skriver veldig artig og bra om John Cale i sin faste «writes the shuk out of rock’n’roll» spalte.
• Artikkel om John McLaughlin hvor McLaughlin selv kommenterer et utvalg av hans egne album. Fikk meg til å føre opp et par av hans elektriske/jazzrock albumene på wantlista. Ved siden av den nye og tidligere nevnte Live in San Francisco, hvor han gjør Mahavishnu Orchestra låter sammen med Jimmy Herring.
• Det ikoniske bildet fra coveret til London Calling preger forsida av dette nummeret av RC, og vi finner da en serie av artikler over 19 sider om The Clash og dette albumet inne i bladet. I løpet av året kommer det nok en 40-års jubileumsutgave av London Calling, og da er det bare å vente i spenning på om de har klart å grave fram noe mer bonusmateriale enn det vi har fått tidligere. 25-års 2xCD+DVD utgaven kom blant annet med The Vanilla Tapes, som da var øvingsopptak fra innspillingene til albumet.
• 4 stjerner til Big Star: Live On WLIR, tidligere utgitt på CD, først i 1992. Dette er et radiosendt opptak fra 1974, og gull for fansen. «A crystal-clear WLIR-FM radio broadcast from March 1974 of a set culling the best songs from #1 Record and Radio City, surely here was the chance to hear the band at the height of their power-pop-powers.» Lydkvaliteten er vel likevel ikke så mye mer enn grei og midt på treet, så om du trenger dette på vinylformatet er en annen sak. Omnivore har uansett nå sørget for at du har muligheten til det, som 2xLP.
• Uka før Pete Shelley (Buzzcocks) døde, på tampen av fjoråret, gjorde han et intervju med RC, hvor han snakker om slutten av 70-åra og albumene de gjorde da. Sannsynligvis da i forbindelse med at deres to første album nå er gitt ut på nytt på vinyl av Domino Records. De har benyttet originale mastertaper, men disse har da gjennomgått en ny digital remastring, så mest sannsynlig (og i følge tilbakemeldingene på Hoffman så langt) er nok tidlige pressinger hakket bedre. Og hakket dyrere å få tak i … Uavhengig av det så får Another Music In A Different Kitchen og Love Bites henholdsvis 4 og 5 stjerner lenger bak i bladet.
• Teenage Superstars: The Sound Of Young Scotland ser ut til å være en film som er verd å få med seg om muligheten byr seg. «Documentary charting Glaswegian independent musick 1982-92.» Med navn som The Jesus & Mary Chain, Primal Scream og Teenage Fanclub. Allestedsnærværende, eller i det minste mangestedsnærværende Thurston Moore bidrar også med sine betraktninger, og historien blir fortalt av Kim Deal (Pixies).

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Liten artikkel om danske The Sonic Dawn i anledning deres nye (og tredje) album Eclipse. «A graceful psych-rock odyssey» beskrives det som. På pluss-siden får vi ta med at de har gått for et organisk lydbilde. Albumet består ikke av lange psych workouts men korte låter, men selve låtmaterialet er kanskje litt uoriginalt og noe anonymt.
• En-sides artikkel om Joe Bourdet og hans debutsingle «Seamist» / «El Capitan», som får mye skryt her. Bourdet er fra Nevada City i California og da er det kanskje ikke så underlig at referansene går til Bread og Eagles når det er snakk om melodisk og lett countryinspirert soft-rock. Jeg ble ikke like imponert som skribenten her, men vi får nok en påminnelse når det kommende debutalbumet er ute.
• Langt intervju med Ken Scott, plateprodusent og lydtekniker som blant annet arbeidet sammen med The Beatles i Abbey Road studioet på 60-tallet. Artikkelen kjøres i forbindelse med den nylige deluxe-utgaven av The White Album, men fungerer også bra som en teaser til Scott sin selvbiografi som kom for noen år siden: Abbey Road to Ziggy Stardust: Off the Record with the Beatles, Bowie, Elton & So Much More.
• Cherry Red får 5 stjerner for sin 50-års deluxe 3xCD+LP utgave av The Crazy World Of Arthur Brown og deres selvtitulerte album. Et album som i følge omtalen her «has to rank as arguably the most distinctive indigenous British underground psych release of 1967/68». Har du sansen for hammond-orgel drevet progressivt rockteater i form av et konseptalbum, look no further. Herlig vokal fra Brown selv, han går både Ian Gillan (Deep Purple) og David Byron (Uriah Heep) en høy gang når det kommer til volumiøs falsettsang. Kommer her med LP i stereomiks, mens du finner både stereo- og monomiks på CD, sammen med mange bonusspor. Pluss et hefte tror jeg, eller i hvert fall omfattende liner notes. Nå skal det nevnes at mye av bonusmaterialet her har vært ute på CD tidligere, blant annet på 2xCD utgaven fra Esoteric Recordings utgitt i 2010. Går du for den kan du sikkert skaffe deg en tidlig press av LP-en i brukbar stand for noenlunde det samme du må ut med for denne deluxe-utgivelsen. (Utgivelsen får god omtale i Ugly Things #50 også, der ledsaget av et 2-siders intervju med Arthur Brown.)
• Da passer det bra å nevne nyutgivelsen av Nicholas Greenwood sitt album Cold Cuts fra 1972. «The missing link between The Crazy World Of Arthur Brown and Steve Hillage’s Khan, Cold Cuts came about when bassist/vocalist Nicholas Greenwood was in LA having quit the increasingly chaotic Crazy World to focus on his own music.» Dette er også keyboard-dominert progrock, ganske så bra. Det er nyutgivelsen på vinyl fra Swordfish som får 4 stjerner her. Tidlige pressinger av denne er ultrasjeldne, og tidligere er det bare Akarma som har gjort denne tilgjengelig på nytt på vinyl. Finner ikke noen opplysninger om lydkilder her, så denne nye fra Swordfish er kanskje ikke noe vesentlig bedre enn Akarma sin utgave.
• Ny Dick’s Picks vinylboks! Da vet vel alle at vi snakker om Grateful Dead. Tidligere har utvalgte konserter kommet på vinyl fra Brookvale Records, til Rhino tok over rettighetene stafettpinnen, men denne gangen ser det ut til at det er Grateful Dead Productions som står som utgiver. Uansett utgiver så har kvaliteten vært bra hele veien, og denne 6xLP boksen av Dick’s Picks 34: 11/5/77 Community War Memorial, Rochester, NY ser like lovende ut, får 4 stjerner her. Det ser ut til at dette er en limitert utgivelse som er hånd-nummerert i 1500 eksemplarer.
• Den flotte spanske labelen You Are The Cosmos har gjort enda et av de tidligere albumene til Soft Hearted Scientists tilgjengelig på vinyl. Wandermoon fra 2011 får 4 stjerner her. XTC-referansen unngår vi ikke denne gangen heller: «Imagine Syd Barrett, Ray Davies and Andy Partridge found themselves locked in a recording studio together with a bunch of instruments left over from an Incredible String Band rehearsal. That should give you some idea.» Og fenger den tanken så fenger nok Soft Hearted Scientists også.
• 4 stjerner også til 3xCD samleren Come Join My Orchestra: The British Baroque Pop Sound 1967-73 fra Grapefruit Records. Pop med strenge- og/eller blåseinstrumenter eller andre orkestrale tilsnitt altså, ikke nødvendigvis verken psykedelisk eller progressivt, men det også. Kommer med 40-siders hefte.
• 4 stjerner til I’m Sticking With You: An Introduction To Moe Tucker, en LP-utgivelse fra Modern Harmonic, som er et underbruk av Sundazed. «If you love the Velvet Underground but have never bought solo Moe, you need this in your life.» Det ser ut til at dette er et utvalg av låter fra Sundazed sin mer omfattende 3xLP I Feel So Far Away: Anthology 1974-1998, utgitt i 2012. Den er fremdeles lett tilgjengelig, så kanskje man heller bør gå for den.
• 5 stjerner til franske Electric Retro Spectrum og deres mini-album Sub-Urban. «This type of apocalyptic garage-rock might have been done before, but it’s rarely been done better.» Grøvlete stoner-garasje, innimellom med kvinnelig vokal som kan minne om britiske Cranes. Hører mye heller på dem, uten sammenligning for øvrig.
• 4 stjerner til norske Seid og deres nye album med den flotte tittelen Weltschmerz, Baby! «There’s a feverish, occult vibe to this album – perhaps the best comparison is with Finnish mavericks Circle, who trade in a similar mix of heavy riffs, psychedelic electronics and strange atmospheres.» Circle har gjort så mye forskjellig at den sammenligningen holder nok vann. Seid kjører med norske tekster denne gangen og det fungerer riktig bra. Om noen sier at dette er deres mest varierte og også beste album så langt, så er jeg gjerne enig.
• Fruits de Mer er ute med tre nye singler som alle får gode tilbakemeldinger her. 5 stjerner går til Nick Nicely og hans versjoner av «All Along The Watchtower» (Dylan) og «The Doors Of Perception» (Doors), 4 stjerner til både Elfin Bow & Gary Lloyd og The Chemistry Set.
  

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Liten notis om at det er en samleboks med Caravan på gang, planlagt utgitt i 2020. Det er bare å glede seg.
• Artikkel om The Good, The Bad & The Queen, intervju med Damon Albarn (Blur) og Paul Simonon (The Clash), i forbindelse med at denne supergruppa har sluppet sitt album nummer to. Merrie Land rapporterer om rikets tilstand, og det ser vel ikke bare lyst ut. Kjekt å ha dem tilbake, likte du den selvtitulerte debuten fra 2007 så liker du nok denne også.
• 4 stjerner til Broken Skies, Outspread Wings 1984-2006, en 6xCD+2xDVD utgivelse i innbundet bokform som samler det meste av Steve Hackett sine utgivelser fra dette tidsrommet. Flere av albumene her har aldri blitt gitt ut på vinylformatet, så dette er en fin mulighet til å skaffe seg dette innholdet.
• 4 stjerner til X/Ten, ny CD-utgivelse med konsertopptak fra Peter Hammill, hvor vi får servert hele 2017 albumet From The Trees, med spor-rekkefølgen intakt og Hammill alene, med akustisk gitar eller  piano. «This is simply unlike anything else you’ll hear this year.»
• 4 stjerner til More Blood, More Tracks: The Bootleg Series Vol. 14. Nok en Bob Dylan boks altså, denne gangen er det Blood On The Tracks albumet fra 1975 vi får muligheten til å dykke ned i. 6xCD utgaven tilbyr kanskje flere takes av låtene enn de fleste har interesse av, men det finnes også en 2xLP utgave hvor en alternativ versjon av hver låt er plukket ut.
• 3 stjerner til The Three Seasons, en trippel-LP fra Fruits de Mer hvor vi får servert nye versjoner av gamle psych-låter, eller psych-versjoner av gamle låter, eller noe lignende. Dette konseptet er hjertesaken til denne flotte UK-labelen. Artister du finner her er blant andre: Jack Ellister, Anton Barbeau, The Electric Prunes, The Honey Pot, Sidewalk Society, Icarus Peel og bortimot selvfølgelig: The Pretty Things. «Pointy wizard hats off to Fruits de Mer for putting this 27-track collection together.» En flott sak på farget vinyl.
• 4 stjerner til The Death Archives: Mayhem 1984-1994, boka fra Jørn Stubberud som er gitt ut på Thurston Moore sitt forlag Ecstatic Peace Library. Mye har blitt skrevet av ulike folk gjennom åra om Mayhem og norsk black metal, ofte fra folk som har stått utenfor og kikket inn. Ikke alt har vært like vellykket, for å si det mildt. Da kan det være greit å få historien fortalt fra en på innsiden. Boka inneholder også et lass av tidligere upubliserte bilder fra Stubberud sitt private arkiv, og ble først gitt ut her i Norge i 2015, med tittelen Dødsarkiv.
• 5 stjerner til The Story Of Trojan Records, boka som dokumenterer historien til denne sentrale britiske reggae-labelen. Står seg også godt sammen med den flotte Trojan 50 boksen som kom i fjor, som over 4 LP-er og 6 CD-er gir et godt overblikk over musikken fra dette plateselskapet.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel med utvalgte singler og album fra San Fransisco/Haight-Ashbury band, og da snakker vi selvfølgelig om hippieperioden på slutten av 60-tallet. En fin intruduksjon til både kjente og mindre kjente navn.
• Stor artikkel om Big Brother & The Holding Company i anledning nyutgivelsen av deres album Cheap Thrills (1968), utvidet her til 2xLP med diverse outtakes (2xCD utgaven med enda flere). Og her med tittelen som plateselskapet ikke så overraskende forkastet: Sex, Dope & Cheap Thrills. 5 stjerner her, men om lydkvaliteten på selve albumet holder mål opp mot tidlige pressinger har jeg ikke klart å finne noen meninger om. Og pre-digitale pressinger av denne er det lett å plukke opp for en rimelig penge.
• 5 stjerner til Cookie Zoo, debutalbumet fra Colorama som nå er ute på vinyl for første gang, 10 år etter at det ble gitt ut på CD, og da bare i Japan. «A delightful record that deserves a place in you record rack and your heart.» Dette walisiske bandet har psykedelia i sin musikalske miks, men i hovedsak byr de rett og slett bare på god, variert og varmhjertet popmusikk.
• I likhet med Record Collector så gir også Shindig! 4 stjerner til Odin sin nyutgivelse av Svein Finnerud Trio: Plastic Sun.
• 5 stjerner til Jon Savage’s 1968: The Year The World Burned, som er den fjerde i rekken av Savage sine samleutgivelser som oppsummerer et musikkår på 60-tallet. Fine samlere som inkluderer hefter med gode introduksjoner til låtene og artistene som er inkludert.
• 4 stjerner til en ny Cherry Red 3xCD samler (boks med hefte) med den selvforklarende tittelen Harmony In My Head: UK Power Pop & New Wave 1977-81. «Collectors will be pleased to know that typical «new wave» heroes (U2, Police, New Order, Smiths, Cure, Siouxsie) are passed over in favour of second, third and fourth tier acts that more discerning and adventurous fans championd.»
• 4 stjerner til The Bevis Frond og Nick Saloman for hans nye album We’re Your Friends, Man. 2xLP-en kommer ikke på hans egen label Woronzow, men på Fire Records. Godt å se at gamle helter fremdeles leverer varene.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• En-sides artikkel om The Sensational Alex Harvey Band sin opptreden på The Old Grey Whistle Test i 1973, med utgangspunkt i trommeslager Ted McKenna sine livlige beskrivelser. McKenna holder på å skrive en bok om sitt musikkliv, og dette tyder på at det kan bli morsom lesning. Opptaket er også verdt å se, noe ligger på YouTube, men i ganske dårlig kvalitet.
• 5 stjerner og en omtale som strekker seg over 2 og en halv side for 50th Anniversary Edition av Beatles sitt White Album. Inkludert er blant annet drøssevis av alternative takes og tidlige demoversjoner (Esher Demos). Mest omfattende er 6xCD+Blu-ray utgaven, men det finnes også en 4xLP utgave som da har albumet med remastret stereo og Esher Demos fordelt over 2 LP-er. De fleste har vel dette albumet i hylla allerede, og demo-opptakene er det vel ikke så nødvendig å ha på vinyl, så her frister CD-boksen mest.
• 4 stjerner til Marianne Faithfull sitt nye album Negative Capability, hvor hun igjen samarbeider med Rob Ellis (PJ Harvey), Warren Ellis (ikke i slekt med Rob!) og Nick Cave, og igjen serverer et sett med mørke men oppløftende låter, som passer bra til hennes særegne stemme. Ekstra artig for oss nordmenn er det at Sivert Høyem er kreditert som låtskriver på åpningslåten her, «Misunderstanding», sammen med Faithfull selv, Ed Harcourt og Rob McVey. Sistnevnte var da sammen med Høyem i Paradise-prosjektet, som kortsluttet etter bare å ha gitt ut en 12-tommer og ha holdt noen få konserter.
• 4 stjerner også til Hawkwind-avleggeren Hawklords sitt nye album Brave New World. «A reliabely solid record of melodic spacerock psychedelia.» Foreløpig bare tilgjengelig på CD ser det ut til.
• Metallica legger seg på nivå med King Crimson når det gjelder å inkludere bonusmateriale til super-deluxe utgavene av sine album. …And Justice For All kommer blant annet med hele 11 CD-er med demoer, råmikser og konsertopptak. Du skal være bra blodfan for å høre gjennom alt dette. Albumet er selvfølgelig også inkludert på vinyl, men de som trodde at den manglende bassen nå har ramlet på plass blir skuffet. Den er nok borte for alltid etter at Lars Ulrich kommenderte den skrudd ned (ja, bortimot av) i 1998.
• Muse får lunkne 3 stjerner for sitt nye album Simulation Theory. Interessen min for Muse har vært dalende de siste årene. Det virker som at de har gått seg fast i sitt egen formel, som etter at de har meislet den ut begynner å virke litt snever og bli noe utslitt.
• Lunken er også omtalen av Bohemian Rhapsody, filmen om Queen. Selv har jeg store problemer med å nyte spillefilmer om artister og band hvor disse da spilles av skuespillere. Det blir alt for ofte kleint å se på, noe traileren jeg har sett for denne filmen også tyder på. Gi meg en god dokumentar i stedet.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• En-sides artikkel om Pat Thomas (bassist i Cool Ghouls fra Calfornia) og hans album I Ain’t Buyin’ It, som får 4 stjerner lenger bak i bladet. «The music draws from vintage soul, soft sunshine-psych and free jazz» sies det her. Pop-psych med storband-vibes, på pluss-siden en ganske organisk produksjon, tekster med budskap, men selve låtene fester seg kanskje ikke så lett.
• Lang artikkel om Green Pajamas, psych-pop band fra Seattle som har holdt det gående siden 1984, i anledning av at britiske Sugarbush Records nå har gjort deres album Strung Behind The Sun fra 1997 tilgjengelig på vinyl for første gang. Kjenner du ikke til dette bandet, er dette et godt sted å starte. 2xLP-en fra Sugarbush er limitert til 300 eksemplarer, og prisen har allerede begynt å stige på Discogs.
• Lang artikkel om Jethro Tull i forbindelse med 50-års jubileumsutgaven (3xCD+DVD) av debutalbumet This Was fra 1968, en utgivelse som får full pott av Record Collector (nummer 486): «The alternate studio takea are as fascinating as the finished article.» (Utgivelsen får også 5 stjerner i Shindig! nummer 86, i en omtale som understreker at fans som kanskje ikke har det helt store foholdet til debutalbumet til Jethro Tull absolutt bør sjekke ut denne utgivelsen.)
• Enda lengre artikkel om ZZ Top med fokus på den tidlige perioden, inkludert The Moving Sidewalks, bandet Billy Gibbons var med i før ZZ Top så dagens lys. Artikkelen kjøres i forbindelse med at Gibbons er ute med et nytt soloalbum The Big Bad Blues. Før du går til anskaffelse av det, bør minst en håndfull av de tidlige ZZ Top albumene stå trygt plassert i hylla.
• Fotheringay var bandet Sandy Denny etablerte etter at hun forlot Fairport Convention. Deres eneste og selvtitulerte album fra 1970 bør stå i hyllene til alle som er interessert i britisk folkrock. 4 stjerner her for Caroline sin nyutgivelse, som da gjør albumet tilgjengelig på vinyl for første gang på et par tiår.
• 5 stjerner til nyutgivelsen av Jim Ford sitt album Harlan County, som solgte lite da det ble gitt ut i 1969. «Grittier than Tony Joe White and more mournful than Glen Campbell, it may even better Sticky Fingers in the funky bad boy stakes.» Det er en CD-reissue som omtales her, men Light In The Attic sørget for å gjøre albumet tilgjengelig på vinyl for noen år siden. Har du sansen for Ford sin country-soul-funk så har tyske Bear Family hentet fram opptak av Ford som aldri så dagens lys, gitt ut som The Unissued Capitol Album og Big Mouth USA: The Unissued Paramount Album.
• Toppkarakter deles også ut til 50th Anniversay Deluxe Edition av Electric Ladyland, Jimi Hendrix klassikeren fra 1968. Dessverre er dette en litt typisk venstrehåndsomtale vi av og til finner i Shindig!, ved at det er selve albumet som omtales, mens bonusmaterialet som er spesielt for deluxe-utgaven knapt nevnes. Da må vi gå til andre kilder for å finne ut at demo-opptakene som er inkludert her er ganske så interessante, og konsert-opptakene fra Hollywood Bowl i 1968 har tildels forvrengt lyd, selv om de også er interessante. 48-siders bok følger med, pluss en utvidet utgave av The Making of Electric Ladyland dokumentaren på Blu-ray. Vinylutgaven (6xLP+Blu-ray) er ikke direkte billig, så det spørs om ikke CD-utgaven (3xCD+Blu-ray) er like aktuell her, spesielt om du har albumet på vinyl fra før, og det har man jo. Det nevnte konsertopptaket er det neppe spesielt nødvendig å ha på vinylformatet. Record Collector sin anmelder sier det slik (i nummer 486): «For the most part you feel like you’re listning to the gig from deep within a bathful of water.»
• Mental Train: The Island Years 1969-71 samler de fire albumene Mott The Hoople gav ut i denne perioden over 6 CD-er, og kommer da med et lass av bra bonusmateriale. Selve albumene er remastret fra originale taper, og det følger selvfølgelig med et hefte. En flott samleboks fra Universal som får 4 stjerner her, men innbitte fansen har kanskje mye av bonusmaterialet fra før.
• 3 stjerner til Ten Times Four, nytt album fra norske Tomas Dahl, aka Caddy, «former member of Norway’s premier powerpop band The Yum Yums». Som med hans forrige, The Better End fra 2015, så er det britiske Sugarbush Records som står for vinylutgaven.
• 5 stjerner til canadiske Matthew ‘Doc’ Dunn og hans nye album Lightbourn. «A mainstay of the Toronto underground psych scene», Dunn har mange utgivelser bak seg på fysiske format som CD-R, kassett og også noen på ganske så limitert vinyl. Lightbourn er muligens både hans beste og mest tilgjengelige så langt, «a wonderfully warm, personal and confessional  record … undoubtedly one of the most enchanting records we’re heard all year». Absolutt verdt å sjekke ut.
• Det føles litt i overkant at comeback-albumet til det britiske «medieval prog» bandet Gryphon, Reinvention, får 5 stjerner. Men det ser ut til at fansen er enig i at det er et solid album, foreløpig rangeres det som nummer 2 i diskografien deres på Prog Archives, som er et godt utgangspunkt for å skaffe seg en kjapp oversikt over progband sine kataloger.
• Nok en litt-i-overkant 5 stjerner er delt ut til danske Caper Clowns sitt andrealbum A Salty Taste To The Lake. Referansene XTC, Crowded House og Paul McCartney er for så vidt relevante, og låtene godt snekret sammen, men de sliter med noe av det samme problemet som norske Pogo Pops har hatt med sine studioproduksjoner, det blir litt tight og uspennende å lytte på, selv om det er god popmusikk. Angående Pogo Pops, så har flere av deres album nå blitt gjort tilgjengelig på vinyl av Apollon Records.
• Svenske UFO Över Lappland slapp sitt selvtitulerte debutalbum som limitert kassetutgivelse for et par år siden, men har nå blitt snappet opp av tyske Sulatron Records, som har gitt ut albumet på vinyl. Sulatron er spesialister i psych/kraut/space-rock, Ikke alt som glimrer er gull på den labelen, og UÖL havner vel i kategorien gjennomsnittlig interessant. Anmelderen i Shindig! gir imidlertid 4 stjerner og sier «this is pure-grade hypnotic space-psych and it’s an absolute blast». Sjekk ut albumet om du har sansen for lange instrumentale låter som finner en groove og bygger seg langsomt utover, evt. innover.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om «Dutch psych wizard» Jacco Gardner i anledning hans nye album Somnium, hvor han tar en venstresving inn i 80-talls aktig nedtonet og delvis ambient elektronisk instrumentalmusikk. Får 4 stjerner lenger bak i bladet, men dette er langt unna psych-pop-en vi vanligvis forbinder med Gardner.Â
• 5 stjerner til Esoteric sin deluxe 3xCD+DVD utgave av Sunburst Finish, tredjealbumet fra Be-Bop Deluxe. Tidlige pressinger av dette albumet fra 1976 er forholdsvis rimelig å få tak i, men her er altså albumet remikset, ikke bare remastret, i tillegg til at du får mye bonus-snadder og en 68-siders bok. Ikke la deg skremme av navnet, det er ikke bebop Bill Nelson & Co. serverer her, men smart, energifull og småprogga powerpop/rock. Esoteric slipper i disse dager også det foregående albumet Futurama (1975) i samme utvidede format.
• 5 stjerner også til nyutgivelsen fra Real Gone Music av 2xLP-en Sweet Child, album nummer to fra den britiske folk-jazz-blues-rock gruppa Pentangle, hvor vi blant andre finner supergitaristene John Renbourn og Bert Jansch. Dette og flere andre av deres album bør befinne seg i platehyllene til alle folkrock-fans.
• 4 stjerner til The Posies og nyutgivelsen av deres album Frosting On The Beater (1993), nå som 2xLP 45RPM fra Omnivore. Tilbakemeldingene på Hoffman forumet er litt ymse i forhold til om denne nye utgaven er den beste lydmessig, men musikken har stått seg bra. «The third album of the Seattle combo blended together monster power chords with laser-guided harmonies redolent of Blue Öyster Cult and the Byrds». Ja, allerede i den første låten, «Dream All Day», hører vi at de har latt seg inspirere sterkt av BÖC og deres «Don’t Fear The Reaper».
• Jazzrock-gitar-fans bør sjekke ut John McLaughlin (& The 4th Dimension) og Jimmy Herring (& The Invisible Whip) sitt nye album Live in San Francisco, hvor de har hentet fram låter fra gode gamle Mahavishnu Orchestra. Gnistrende fusion som får full pott her, og er tilgjengelig som 2xLP.
• Svenske Flower Machine Records har kommet til volum 16 i sin Fading Yellow serie som samler psych/garage/soft-pop++ obskuriteter fra 60- og 70-tallet. Også denne nye får skryt for å ha hentet fram gode kutt som kanskje ikke er å finne på tidligere lignende samleutgivelser.
• Britiske Regal Worm er i praksis Jarrod Gosling, og hans nye album Pig View hanker inn 5 stjerner. Når omtalen nevner referanser som Frank Zappa, Caravan og Van der Graaf Generator så lover det veldig bra, og dette skuffer ikke. «Flowing forms and driving or dropped and stuttering beats, allied to exquisite melodies, make this a marvellous album.» Tilgjengelig som 2xLP.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Stor artikkel om The Kinks sentrert om Are The Village Green Preservation Society, i anledning 50-års deluxe utgaven av det albumet. Nye stereo/mono mikser, outtakes, demo, liveopptak etc. spredd over 5 CD-er, 2 LP-er og 3 singler. Plakater får du også, og selvfølgelig en bok. Er du en litt over gjennomsnittlig interessert Kinks-fan, så havner nok denne på ønskelista. (Denne utgivelsen omtales også over en side i Shindig! nummer 86, hvor den får 5 stjerner, og Ugly Things #50, også med mange lovord over en hel side.)
• 4AD har gitt ut The Breeders sine album Pod (1990) og Last Splash (1993) på nytt på vinyl, og tilbakemeldingene fra på Hoffman-forumet tilsier at dette absolutt er gode alternativer lydmessig til å skaffe seg litt dyrere originalutgivelser på vinyl. 5 stjerner til førstnevnte her. «This is the first time 4AD have issued Pod on vinyl in the UK since 1990, and it sounds fantastic» avslutter omtalen med, som for en gangs skyld også fokuserer på vinylformatet og lydkvalitet.
• Japanske Kikagaku Moyo får 4 stjerner for sitt nye album Masana Temples. Et nytt bekjentskap for min del, og det var «psych-fusionist’s excellent return» overskriften som trigget min interesse. Visstnok er dette deres mest helstøpte og velklingende album så langt, kanskje takket være at de for første gang har benyttet en ekstern produsent, den portugisiske jazzgitaristen Bruno Pernadas. Har du interesse for en kraut/psych/folk-musikalsk miks, bør du sjekke ut dette albumet. Et eller annet her minner meg tidvis om Tinariwen sin eminente ørkenblues, kanskje også den instrumentelle dynamikken i produksjonen, dette låter veldig friskt.
• Fans av Nazareth har nok allerede fått med seg at det har kommet en svær boks (Loud & Proud! The Box Set) som samler det aller meste og mere til med dem. 32xCDer, 6xLPer og 3 7-tommere burde være nok for de aller fleste. Et noe undervurdert band, på 70-tallet var det å like Nazareth tredjerangs, bak Uriah Heep, som igjen var bak Deep Purple. På siden befant Kiss-fansen seg, men de var liksom i sitt eget univers som ikke hadde spesielt mye med ekte musikk å gjøre. Det var også en jevnaldring i bygda som likte Slade, det var på en måte litt i samme avdeling som Kiss, bare mer badass. Han fyren var i hvert fall det, og sånn rangerte vi musikk den gangen, et sted ute i distrikts-Norge på 70-tallet. Nok om det, mitt forhold til Nazareth endte etter hvert opp mer positivt, noen av 70-talls platene snurret ofte på platespilleren, og ikke minst så var det doble live-albumet ‘Snaz ofte å høre på rommet vårt da jeg var inne til førstegangstjeneste. Og tro meg, det var milevis mye bedre enn det aller meste de 6 andre på rommet kunne finne på å sette på. Nå kommer ikke jeg til å kjøpe denne boksen, men Nazareth, ja det var et helt OK band back in the day.
• 3 stjerner til den nye Tom Petty utgivelsen American Treasure, som over 6xLP-er (eller 4xCD-er) samler alternative versjoner, liveopptak, etc., er nok i underkant. Mange andre omtaler er mer positive, og fans bør hive seg over denne i like stor grad som den nylige Playback-boksen.
• Diary of a Rock’n’Roll Star, selvbiografien til Ian Hunter, har kommet i ny og oppdatert utgave. 4 stjerner her, og sannsynligvis mye artig å lese i denne boka. «Unreservedly recommended» avsluttes det med her. (Shindig! følger opp med 5 stjerner i nummer 84 for denne boka, i en omtale som avsluttes med «One of the most authentic documents of life on the road to make it into print.»)

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om Jason Pierce og Spiritualized i anledning deres nye album And Nothing Hurt.
• Det skrives mye om Big Star, i en lengre artikkel her er fokuset på Chris Bell og ikke Alex Chilton, i anledning Rich Tupica sin bok There Was A Light: The Cosmic History Of Chris Bell And The Rise Of Big Star.
• 5 stjerner til The Girl From Chickasaw County, en boks som over 8 CD-er samler alle 7 albumene som Bobbie Gentry gjorde for Capitol mellom 1967 og 1971. Alle er remastret, og alle kommer med et lass av bonusmateriale, i tillegg til en CD med BBC sessions, og et 84-siders hefte. Universal kan også få det til, utvilsomt en flott sak. Singer/songwriter fra Mississippi som gjorde veldig mye bra, også knallversjoner av andre sine låter. Jo mer jeg lytter til det som finnes her, jo mer overbevist blir jeg om at dette er en boks å ha i hylla. (Boksen får også 5 stjerner og like mye skryt i Shindig! nummer 84.)
• 4 stjerner til 101, boksen som samler mye av det Joe Strummer har gjort utenom The Clash, fra den tidlige tiden i pubrockbandet 101ers til det senere The Mescaleros, filmmusikk og mye annet, inkludert en god del tidligere uutgitt materiale. Kommer som 2xCD, 4xLP i tillegg til en deluxe-boks med enda mer snadder. Det blir 5 stjerner fra meg.
• 4 stjerner til Digital Garbage, det nye albumet fra Seattle garasje/punk/grunge-rockerne Mudhoney. Selv har jeg Superfuzz Bigmuff 2xCD som samler de tidlige singlene med mere på ønskelista, tror det holder fra dette Seattle garasje/punk/grunge bandet.
• 4 stjerner også til Arve Henriksen for hans nye album The Height Of The Reeds, ute på Rune Grammofon. Igjen med gitarist Eivind Aarset på laget.
• 5 stjerner til Because Music sin nyutgivelse av The Three EPs, som samler de tre første EP-ene til The Beta Band. Med disse tre utgivelsene mot slutten av 90-tallet etablerte disse skottene seg som et av de mer spennende indie-bandene fra denne perioden, med sin åpne «folktronica» sjangermiks. Kommer som 2xLP, også i et par limiterte fargede varianter.
•  Richard Thompson sitt nye album 13 Rivers står allerede i platehylla i 2xLP format. Nok et solid tilskudd til hans massive produksjon. Folk-rock fra øverste hylle.
• The Devil’s Jukebox er tittelen på en bok om Paul Roland og hans mange utgivelser. Mye av innholdet er opprinnelig publisert i Italia, da i en zine-sammenheng går jeg ut fra, men her er alt samlet og oversatt til engelsk. Litt lunkne 3 stjerner her, men sannsynligvis en gullgruve for fans av Roland og hans eminente og erke-britiske psych-goth uttrykk. Ser ut til at boka må bestilles fra Roland selv, eller kanskje fra utgiver Roberto Curti, og den ser også ut til å da komme med en interessant samle-CD.
• Progfans som ikke har fått med seg Van der Graaf Generator Live at Rockpalast, Leverkusen 2005 bør snappe opp 2xCD/DVD nyutgivelsen som er tilgjengelig nå. «What’s especially striking … is that strange volatile alchemy between the classic four piece [som da også inkluderte David Jackson] … a classic capture of the group and really very special.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Legger merke til at det i noe økende grad dukker opp stoff om indieband i Shindig! Når det gjelder retrostoff så har vel Shindig! eksistert såpass lenge nå at de også begynner å tygge på de samme tingene om igjen. Det skjedde med Mojo og sånn må det vel gå med Shindig! også. Nå er det lenge siden Shindig! droppet «psych, garage, beat, powerpop, soul, folk … for people who want more» headingen øverst på forsiden av bladet, men om det å utvide sjangerspekteret i indie-retning for å bøte på dette er en god løsning er jeg usikker på.
• I forbindelse med at Creedence sine album nok en gang gis ut på nytt, denne gangen «mastered at half-speed at Abbey Road Studios», benytter Shindig! anledningen til å skrive om The Golliwogs. Det var navnet de fikk kastet på seg av plateselskapet før de etter hvert ble Creedence Clearwater Revival. De var naturlig nok ikke spesielt begeistret for dette navnet, og omstendighetene rundt dette er er en av flere artige historier vi får servert her. Ellers, når det gjelder Creedence album på vinyl, så anbefaler jeg som tidligere nevnt å gå for tidlige pressinger, som ikke trenger å være noe særlig dyrere å skaffe seg i pene utgaver i forhold til nye represser.
• Artikkel om Circulus, folk-hippie-psych-prog band fra London, i anledning at de er ute med sitt album nummer 4, Birth. Til litt lunkne kritikker, og det er nok de to albumene som finnes på vinylformatet fra dette bandet som det i første omgang er verdt å sjekke ut. The Lick On The Tip Of An Envelope Yet To Be Sent (2005) og Clocks Are Like People (2006) ble begge gitt ut på Rise Above Records, selv om det vanligvis er langt tyngre saker vi finner fra den flotte labelen.
• The Troubadour Concerts 1969 er en 6xLP boks fra Demon Records som samler disse tidligere nevnte CD-utgivelsene med Tim Buckley konsertopptak: Venice Mating Call, Greetings From West Hollywood og Live At The Troubadour 1969. Fin sak, men langt dyrere enn CD-utgavene, og så vidt jeg kan se så er det ikke noe hefte med i vinylboksen, noe de separate CD-utgavene hadde.
• 5 stjerner til Bhopal’s Flowers sitt album Lovesongs & Psychedelic Tones. Presseskrivet melder at bandet «is composed of four main elements: a Rickenbacker, a sitar, a tampura and the spiritual science os Anthroposophy.» Gode hippietakter fra Montreal dette, feelgood bittersøt sommerpsych med fine vokalharmonier og pulserende instrumentering. Formelen er imidlertid ikke spesielt original og blir litt velbrukt etter hvert, og hovedvokalen er kanskje litt anonym, men spesielt de roligere låtene her fungerer bra. Ikke ofte man kommer over band med 3 utgivelser bak seg som man ikke finner spor av i Discogs, men du finner dem på Bandcamp, bare på CD av fysiske formater foreløpig.
• 5 stjerner til Joy’s Reflection Is Sorrow, det nye albumet fra Sharron Kraus, britisk singer/songwriter som gjerne blir satt i acid-folk båsen. De tre kuttene av albumet som er tilgjengelig på Bandcamp innbyr absolutt til å sjekke ut dette videre. Nedtonede reflektive låter som balanserer fint stemningsmessig mellom det mollstemte og lyse, svært lekkert arrangert og nydelig framført. Kraus har mange album bak seg, og mange samarbeidsprosjekter, men dette kan gjerne være hennes mest tilgjengelige. Et godt startpunkt må det i hvert fall være.
• 3 stjerner til Hawkwind sitt «unplugged» album Road To Utopia, hvor de altså gjør akustiske versjoner av sine egne klassikere. Vel å merke med Mike Batt sine orkestrale tillegg. Clapton bidrar på et spor her, men det blir litt venstreslowhandsarbeid over dette også, så karakteren her samsvarer nok med min interesse dette prosjektet.
• Soft Machine er igjen ute med nytt album som bare Soft Machine og ikke Soft Machine Legacy. Det betyr at noe juridisk har falt på plass, for det er vel ikke noen flere medlemmer fra tidlige dager med her enn det har vært i Legacy-varianten de senere årene. Musikalsk byr Hidden Details på solid prog-jazzrock,  albumet får 4 stjerner både her og i Record Collector og beskrives som en ganske så frisk lytteopplevelse.
• Lunkne 3 stjerner til norske trioen Orions Belte og deres gitar-retro og stort sett instrumentale debutalbum Mint, utgitt på Jansen Plateproduksjon. «Mellow library psych … a hazy trip through the past where the guitars are set to maximum tremolo and absolutely noboby is working up a sweat.» Forestill deg norske Salvatore i slapp modus med Steinar Karlsen på gitar. Albumet høres bra ut, men det blir litt i overkant velkalkulert og en tanke sterilt.