Likholmen er et nordnorsk/svensk band/prosjekt med Æ (Erling Riibe Ramskjell) i sentrum som låtskriver. Ved sin side har han sin bror, Kåre Riibe Ramskjell (tangentinstrumenter), Hallstein Sandvin (bass, perkusjon, med mere), mens det vokale deles mellom Æ, Ingeborg Oktober og Stefan Sundström. Sist men ikke minst så er videokunstner Martin Losvik ansvarlig for den filmatiske delen av Likholmen sitt audiovisuelle uttrykk. Utgivelsen Lillelivet ble sluppet i oktober 2015, i form av en tre kvarters lang film, fysisk utgitt bare på USB-formatet foreløpig, men den er også tilgjengelig gratis på Vimeo. Kombinasjonen av film og musikk tar de også med seg på scenen, hvor bandet framfører musikken og låtene med et filmlærret som bakteppe. I høst kom EP-en Blindskär, hvor Sundström er mer involvert, samtidig som han også har blitt en del av Likholmen i konsertsammenheng. Blindskär er foreløpig bare en digital musikkutgivelse, men live så er låter herfra med, slik at en konsert med Likholmen pr. i dag betyr en drøy times forestilling.
En av svakhetene med digital distribusjon av musikk er at informasjon som man vanligvis finner på fysiske omslag og hefter rett og slett ikke er tilgjengelig. Hvem som har skrevet tekster og komponert melodier til Likholmen sine låter kommer derfor ikke klart fram. Jeg antar at Æ er den sentrale låtskriveren, men sannsynligvis bidrar flere av medlemmene også her. Æ har for lengst stått fram som en dyktig tekstforfatter og melodisnekrer, men med Likholmen har han strammet grepet enda et par hakk. Låtene er enkle men treffsikre, ofte mollstemte, og tekstene er på samme tid både melankolske, oppløftende og innbyr til refleksjon. Musikalsk går det så rolig for seg at man lett når inn til det som ligger mellom tekstlinjene. De handler om liv som skapes, liv som avsluttes, og om blokken av tid innimellom. Kanskje også litt om før og etter. Lillelivet er spilt inn i Træna kirke, men det ligger det ikke noe uttalt religiøst perspektiv her, fokuset er snarere på naturen, livskreftene, vår lille del av det store. I en hverdag preget av teknologi og høyt tempo tilbyr Likholmen medisin i form av låter og små historier som inviterer til ettertenksomhet og oppmerksomhet.
Musikalsk sett er Likholmen gjennomgående en lavmælt opplevelse, med lite perkusjon og behersket bruk av bass. Keyboard og orgel står som sentral stemningsformidler, understreket av gitartoner som er kuttet ned til det aller mest nødvendige. Utstrakt bruk av tremolo gir de enkle tonene og melodiene de vever sammen et skinn av skjørhet. Snarere enn en vegg av lyd så hører vi hver eneste lille detalj, nakent men fylt til randen av tilstedeværelse. Til dette kommer melodier som er så treffsikre at det blir vanskelig å plukke ut høydepunkter og favoritter blant det som har kommet så langt av låter fra Likholmen. Sundström sin grove og dype stemme står kanskje som en motpol i forhold til Ingeborg Oktober sin fullendt vakre framføring, men alle tre vokalistene drar egentlig i samme retning, mot en nærmest sakral stemning hvor det skjønne og det livsfeirende blandes med det vemodige og freden som kommer når det stilner og mørkner. Det er vanskelig å komme seg uberørt gjennom en låt som «Første Lys», og det er selvfølgelig heller ikke meningen.
Jan Johansson dro meg seg den nordiske ur-melankolien inn i pianojazzen, Madrugada sin americana var til tider dynket med den, og for Likholmen er den essensen i deres svært stillferdige miks av indiepop, elektronika og folk. Den samme blå tråden finnes vi også i Kari Bremnes sine mer mollstemte sanger, og i et litt videre perspektiv så er det absolutt en del likhetstrekk mellom Likholmen og Leonard Cohen (RIP). «Svakar Spor» er et godt eksempel på det. Sundström kaller Likholmen for «dyster darknesspop». Sikkert ironisk ment, for vel kan Likholmen by på blåsvart melankoli, men det alt for vakkert til at det blir dystert.
Jeg overvar konserten til Likholmen i Mo i Rana 22. oktober, og selv om utgivelsene i stor grad fanger det Likholmen er i stand til å formidle, blir dette bare enda bedre og enda sterkere i levende live. Ren og skjør magi. Lillelivet er som nevnt bare utgitt fysisk på USB-mediet (kan bestilles fra Platekompaniet), mens både den og Blindskär er tilgjengelig digitalt via strømmetjenester. Musikken her fortjeneter imidlertid å bli utgitt på et mer tilgjengelig fysisk format, for eksempel en audiovisuell utgivelse i en kombinasjonen av fotobok eller hefte, vinyl eller CD og eventuelt medfølgende DVD/Blu-ray. Flere av Æ sine soloalbum har kommet på vinylformatet, så det er lov å håpe at noe tilsvarende kan skje med Likholmen sine utgivelser. Det ville også ført til at flere oppdager denne nordiske melankoliens supergruppe.
(Konsertbildet ovenfor er hentet fra Sundström sin videoreportasje i Arbetarbladet, 26/10-2016: «På turné med Likholmen upp i frostbitna Nordnorge«.)