The Dogs har gitt oss mye glede nå med fire superlimiterte vinylsingler gjennom et drøyt år, med rå garasjerock-punk i høy klasse. På tampen av fjoråret kom No Refuge og Death, fulgt av høydaren Dead Moon Is My Heavy Metal  i mars i år, og i sommer kom Liar. I november meldte Astma Records at en vinylsingelboks var på trappene, og i forrige uke dukket den endelig opp hos Big Dipper. I likhet med de tidligere singelutgivelsene var også denne nummerert i kun 45 eksemplarer, og den forsvant like fort ut fra hyllene som den kom inn. Innholdet viste seg å være de fire første singlene pluss en femte, som jeg ikke har sett tilgjengelig individuelt, men det kan jo godt være at jeg har gått glipp av den. Uansett, den femte singelen setter et fint punktum for serien, spesielt den mørke «Finally Forgotten» er herlig.
Vinylsingler er det ultimate formatet for The Dogs sine låter, det blir sikkert for mye av det gode å høre dette som et album, men sleng på en av disse singlene når feststemningen daler, og hvis den ikke snur, har du invitert feil gjester. Selv blir jeg i godt humør etter ti sekunder av energioverføringen her, selv om lydkvaliteten er hinsides pari og beyond lo-fi. Her har alt vært skrudd på fullt hele veien til vinylpresseriet, og The Dogs har klart å vinne loudness-krigen på egen hånd. Uansett hva slags anlegg du har, så vil dette høres like bra ut, bare du skrur opp volumet. Du er svinheldig om du finner denne under juletreet i år.
