Etter å ha stått bak et av Norges beste rockalbum gjennom tidene med De Press: Block To Block fra 1981, tok Andrej Nebb en venstresving og fulgte opp med en tilnærmet like stor klassiker med Holy Toy sitt debutalbum Warszawa fra året etter. Her var den spretne gitarbaserte new-wave rocken til De Press erstattet med eksperimentell og syntetisk noia. Begge disse albumene står seg bra den dag i dag, selv om en ny lytter antagelig vil klarer å gjette omtrent når de ble lagd. Lars Pedersen (When) var med i den første konstellasjonen av Holy Toy, og selv om han ikke var med på Warszawa, ble han senere et sentralt medlem. Når Nebb nå reaktiverer Holy Toy i 2013, er det Pedersen som trakterer de fleste instrumenter, inkludert bass, som Nebb selv bare spiiller på et av sporene. Pedersen har selv holdt liv i sitt When, som ganske stødig har kommet med nye album de siste 20 årene, vekslende mellom eksperimentelle lydkollasjer og psykedelisk pop, og ikke alle har vel vært like interessante. Når det gjelder Nebb så har han holdt liv i De Press navnet i Polen, gjennom en lang rekke utgivelser som bare et fåtall her hjemme kjenner til. Mitt inntrykk er at de fleste av disse polske De Press utgivelsene er forholdsvis streit rock som nok er av størst interesse for Nebb-fans. Likevel, et nytt Holy Toy album var det vanskelig å ikke ha visse forventninger til.
Det er derfor hyggelig å kunne melde at Holy Toy anno 2013 framstår som et vitalt prosjekt. Siden Holy Toy oppstod har støy nærmest blitt en del av standard-paletten i rocken, og Holy Toy anno 2013 er også ganske hardtslående og støyende. Industrielt vil kanskje noen si. Pedersen liker også å kjøre på med ganske mettede arrangementer, og jeg savner litt det nakne, luftige og kjølige lydbildet fra 80-tallet, men det skal jo ikke være noen ønskereprise dette heller, og fristilt fra historiens lys fungerer albumet svært bra. Litt anstrengende lytting er det til tider, men luftehullene er jevnt fordelt gjennom albumet, som sett under ett er ganske variert. Det er til og med plass til en slags ballade: «The Little Boy Lost» er et grått men vakkert høydepunkt, og en av flere låter med tekster fra William Blake sin diktning, på polsk vel og merke, som resten av låtene. Også andre norske artister har brukt Blake, både Finn Coren og Ulver har gjort hele album med hans tekster, og i likhet med Holy Toy kan vel heller ikke disse sies å være blant våre musikalske hurragutter. Men litt tungsinn har aldri skadet noen, og Psychic Overdrive tilbyr en mørk dose innenfor dagsbehovet, selv om dokka fra omslaget til Perfect Day (12″ 1982) nå har fått kraftig hodepine. Likte du Holy Toy på 80-tallet, bør du skaffe deg denne.
Vinylutgaven på Witchwood er en forholdsvis enkel sak, med innercover i sort/hvitt og medfølgende CD-utgave av albumet. Pressingen er middels bra vil jeg si, vinylen kunne gjerne vært tykkere, pick-upen svaier litt ved avspilling og det knitrer litt på de lavere partiene, selv om vinylen visuelt sett ser strøken ut. Kan bestilles fra Big Dipper, Tiger, The Garden eller Platekompaniet.
