Kosmoratik debuterte i fjor med albumet Gravitasjon, et hyggelig bekjentskap i lett melankolsk og melodisk progpop-retning. Nå er oppfølgeren klar, og her serveres den ene perlen etter den andre. Albumet virker også mer helstøpt enn debuten, musikalsk finjustert mot de gode melodiene og rolige balladene. Dette medfører at uttrykket er justert ned en tanke, mer innadvendt og reflekterende. Et par av låtene har et lite «musikal»-preg, uten at dette skal oppfattes negativt. Ellers svever balladene fjærlett avgårde, en polert og skinnende lytteopplevelse, med en produksjon som balanserer fint, det blir aldri svulstig eller pompøst. Det er ikke enkelt å skulle plukke ut høydepunktene, men låten med den noe pussige tittelen «Anchor and Compass (Classic Rock)» er definitivt et av dem, med blant annet nydelig slide-gitar krydring. Liker du roligere melodisk pop-rock som lener seg mot en lettere prog/symf-tradisjon, for eksempel i retning av 80-talls Camel, er dette et album du absolutt bør sjekke ut. Vinylutgivelsen kan du bestille fra Big Dipper eller Platekompaniet.
En vinylteknisk note til slutt: Av og til kommenterer jeg den tekniske kvaliteten til en vinylpressing. Eksemplaret jeg har her er ikke helt flatt (pick-upen beveger seg litt vertikalt), og vinylen har også noen visuelle sjatteringer i det svarte. Enkelte ganger har ikke dette noe å si for avspilling, men dessverre påvirker dette lytteopplevelsen her. For sikkerhets skyld forsøkte jeg også å vaske LPen i en Nitty Gritty platevaskemaskin, uten at dette endret noe. Synd, for denne utgivelsen hadde fortjent en strøken pressing, slik at man kan lytte til svakere partier uten å bli distrahert av småstøy/knepp. Når det er sagt så har jeg kanskje bare vært uheldig, selv de beste vinylpresseriene glipper med kvalitetskontrollen av og til, så la ikke dette stoppe deg fra å sjekke ut denne ellers flotte utgivelsen.
