TV er Truls Lorentzen (gitar) og Vigdis Sjelmo (trommer/vibrafon), begge medlemmer av Dog & Sky i tillegg til å være tidligere kollegaer ved Vitensenteret i Trondheim. Om dette siste gjør det mer nærliggende at de også sysler med det som må kalles ekstrem matematikk-rock på denne 10-tommeren, skal jeg ikke ha sagt, men at de må ha en velutviklet sans for en matematisk og formelbasert tilnærming til musikk, synes klart. Tittellåten «Selburosa» tar utgangspunkt i norsk strikketradisjon ved at de rett og slett spiller etter det kjente strikkemønsteret, etter regelen «sorte felt spilles sterkt, hvite felt spilles svakt». Og her telles det ikke til 4, taktarten blir femten åttendedelstakt. Mindre telling blir det heller ikke når de på «Morselåta» tar utgangspunkt i hvordan ordene «start», «vers», «refreng», «bru» og «stopp» staves på morsealfabetet. Strikkemønsteret gikk greit å følge, men jeg må innrømme at jeg har langt større problemer med å følge morsegrafikken. På «Skvølgebulp» dekonstruerer de Status Quo, «Clapping Music» av Steve Reich covres ved at «Truls repeterer et rytmisk motiv i 12/8, Vigdis forskyver det samme motivet og nye rytmesammensetninger oppstår, mens «Syklisk Etat» er «basert på såkalte sykliske tall omgjort til tonehøyder i ostinater». En utgivelse for spesielt interessert dette, noe her kan sikkert nytes uten at man tenker i tall og mønstre, men de med legning for math-rock får nok mest tilbake. Høydepunktene for min del var tilfredsstillelsen ved at jeg klarte å følge selburose-mønsteret, og så har jeg spart rosinen i pølsa til slutt, den noe artige «Dass» (hvor gitaren er stemd ned til d-ass-d) som skaper King Crimson assosiasjoner, og kan minne om Robert Fripp sine mer eksentriske gitarøvelser. En musikalsk sett noe utypisk utgivelse fra Crispin Glover Records, visuelt sett lekkert som alltid, på fin hvit vinyl. Kan bestilles fra Big Dipper.
