Finske Riitaoja er et nytt bekjentskap for min del, utgitt på norske labelen Dull City Records, som feirer 20-års jubileum i år. Etter sitt første singleslipp i 1994, har labelen kommet til utgivelse nummer femten, en utpreget DIY-label med kun vinylsingler i katalogen. Dull City holder til i Vadsø, om tilnavnet er fortjent skal jeg ikke ha sagt, men spesielt kjedelig er i hvert fall ikke rekken av artister som opp gjennom årene har fått æren av å bli utgitt på labelen. Her finner vi et høyst internasjonalt utvalg med artister fra Nederland, Frankrike, USA, England, Belgia, Canada, Luxembourg, Tyskland og Australia. Norge er såvidt jeg kan se bare representert med The Mormones, som bidrar med et kutt på Cosmic Psychos tribute-EPen Not Psych Enough!? Vol. 1.
Et knippe med finske artister finner vi også, inkludert denne ferske med Riitaoja. Ved første øyekast ser Dull City ut til å ha et sterkt fokus mot garasjerock, men dette er neppe noen streng politikk, noe Riitaoja er et godt eksempel på. «Vähän Matkaa Vielä» legger seg mot det repeterende og monotone, kanskje litt beslektet med svenske Goat, men blottet for deres høye partyfaktor, langsomt, mollstemt og noe innadvendt. «Lippalakki Suojana» er i samme sporet, mandolin/banjo setter et lite folk-preg her, men nå har de også plukket fram fuzzgitarene, og stuper ut i et forfriskende ur-riff med nok phasing-effekter til at man kan forsvare å trekke fram merkelappen psykedelisk, selv om grunnstemingen også her bærer mer preg av en viss nordisk melankoli. Men først og fremst viser disse to låtene et band som tør å hvile på få akkorder og la bevegelsene vokse seg fram til låter med enkle virkemidler, og de fikser dette på en overbevisende måte.
En utgivelse som gjør det fristende å gå videre og sjekke ut albumet Mantereelle med Riitaoja som kom på finske Svart Records i fjor, en label som for øvrig også er aktuell med sine nyutgivelser av Wigwam, og da dreier det seg selvfølgelig om klassisk finsk 70-talls progrock, ikke norsk heavyglam. Riitaoja-singelen kommer i to ulike farger, 115 eksemplarer på lilla og 260 eksemplarer på svart, og kan bestilles fra Dull City eller Svart Records.
