Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
Marillion er tilbake med nytt album, An Hour Before It’s Dark får gode omtaler fra progrock-pressen, og fansen er nok strålende fornøyd. Et album som lett plasserer seg inn på den øvre halvdelen av en rangert band-diskografi. Jeg er bare middels interessert i dette bandet, men leverer de melankolsk, episk og melodisk prog av høy klasse. 4 stjerner her: «The records has darkness at its heart, but that doesn’t mean it’s gloomy; guitarist Steve Rothery provides echoing, often sweet licks that counterbalance the black vision while the keyboards of Mark Kelly swirl and shimmer.»- I spalten hvor toppnoteringer fra eBay listes, er Mayhem på topp, med £3703 for et pent eksemplar av Deathcrush med håndsignert brev.
- Svær artikkel om Jethro Tull som bruker plass på både deres nye album The Zealot Gene og resten av diskografien. Jeg må bare innrømme at for min del så er The Zealot Gene en skuffelse. Selv om det alltid er hyggelig å høre Anderson, så havner dette albumet ganske langt ned på min liste hvis jeg skal rangere Tull album. Kjedelig produksjon og slappe, lett forglemmelige låter, og dette konseptet hvor låtene knyttes til tekster fra bibelen fikk jeg ikke særlig mye ut av heller.
- Full pott til nyutgivelsen av Hawkwind sitt album Sonic Attack fra 1981: «Sonic Attack is heavy all right. The production is crisp like Maiden’s … The post-punk scene hadn’t gone unnoticed, either. On «Coded Languages», Michael Moorcock practically sounds like John Lydon.» Synes nok at 5 stjerner er i meste laget for dette albumet, produksjonen er kanskje «crisp», men også litt glatt og puslete, og så veldig «heavy» synes jeg heller ikke dette er. Et ikke-essensielt innslag i Hawkwind-diskografien om sant skal sies, men ikke helt krise heller, en solid 3-er.