Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
Bob Stanley & Pete Wiggs (begge kjent fra det britiske indiebandet Saint Etienne) har de siste årene vært kuratorer for en serie av samleutgivelser på Ace Records. English Weather tok for seg prog/psych++ med mere rundt 1970, og fikk mange positive tilbakemeldinger. Her introduseres Occasional Rain over et 2-siders intervju, en slags oppfølger til English Weather ser det ut til (mens The Tears of Technology går videre og tar for seg new wave og synthpop). Selv om disse samleutgivelsene får mye skryt, så sitter jeg med en følelse av at lignende utgivelser fra f.eks. Cherry Red både er hakket bedre fokusert og som regel mer omfattende. Men medfølgende hefter med introduksjon til låtene og artistene er nok likevel et godt argument for å sjekke ut denne samleserien. Occasional Rain får 5 stjerner lenger bak i bladet.- 5 stjerner også til Gothenburg 1969, en CD, ev. 2xLP utgivelse med Fleetwood Mac. Et konsertopptak tatt opp like etter at Then Play On ble gitt ut. Energisk bluesrock med gitaristene Peter Green og Danny Kirwan i spissen: «This release finds them in fine form at Gothenburg’s Cue Clut that November … makes you wish you’d been there.» Gitt ut på kypriotiske London Calling, en av Obiterdictum Media Ltd. sine mange underlabler, som ser ut til å ha spesialisert seg på å gi ut eldre radiosendinger, opptak som i mange tilfeller juridisk sett er fritt vilt her i Europa. «Home to the largest catalogue of radio broadcasts on CD and LP» skryter de av selv. En del er gull, noe er gråstein, men selv det som faller i den første kategorien (som denne med Fleetwood Mac) har nok en lydkvalitet som tilsier at det holder lenge å ha dette på CD.
- Og som et eksempel på gråstein fra London Calling labelen så finner vi Live In San Fancisco 1969 med The Kinks. 3 stjerner her: «Great music, but lousy quality and iffy presentation.»
- Kanadiske Daniel Romano (og hans Outfit) geniforklares nærmest av kritikere både ute og her hjemme. At livealbumet Okay Wow får full pott her er derfor ikke veldig overraskende, men jeg biter dessverre ikke på, selv om dette er tatt opp i hjemlige trakter, eller i hvert fall i Skandinavia. Solid country/folk-rock/pop og solid låtskriving står utvilsomt Romano for, men som helhet mangler den Z-faktoren som drar dette helt opp i eliteserien. Musikk må ikke befinne seg der for at den skal være interessant, men når lista legges såpass høyt (av anmeldere), blir det nok riv.
- 4 stjerner til Snowgoose sitt nye album The Making Of You. Dette er det andre albumet fra denne folkrock-duoen fra Glasgow, og de har tatt seg god tid til å følge opp debuten Harmony Springs fra 2012. «A confident, stately affair, a mix of British folk-rock and Laurel Canyon jazz-infused folk.» Referanser som Fairport Convention og Crosby, Stills, Nash & Young trekkes fram her og andre steder, og for en gangs skyld innfrir forventningene som da settes. Dette er en eminent samling av gode låter, rolige stemninger med varme flerstemte harmonier. Med seg har Jim McCulloch (The Soup Dragons) og Anna Sheard musikere fra blant annet Teenage Fanclub og Belle & Sebastian. Debuten bør da også sjekkes ut, men den kan neppe toppe dette nye albumet, som nærmer seg 5 stjerner i min bok.
- Andy Morten trekker fram albumet Second Opinion fra Marvin, Welch & Farrar, og omtaler albumet over en side i retrospalten «VinylArt». Omslaget på dette albumet fra 1971 er designet av Hipgnosis, og er verdt litt fokus alene, men musikken er også bra, god melodiøs soft-pop/rock fra denne britisk-australske ex-Shadows gruppa: «… should be cherished by pop connoisseurs everywhere.» Er litt CSNY-akitg dette også.